NOR - hva nå


Fryktelig tung dag for mange aksjonærer i Noreco. Jeg er nærmest sjokkert over dommen, og trykket i god Noreco lærdom på salgsknappen før handelen startet og gikk ut på bunn. Så for meg 10 kroner aksjen og tenkte 60 var bedre enn ingenting. plutselig var kontoen en halv million tommere....

Hva er selskapet verdt nå? Den anken i høyesterett er et halmstrå jeg har begrenset tro på. Et forlik er kanskje mer sannsynlig, men da nærmere siste instans enn den forrige, dvs i Noreco sitt disfavør.

Cashen fra oppgjør dekker gjelden til bondholders. Selskapets underskudd har ikke blitt utnyttet sålangt pga manglende midler til oppkjøp. Kan hende det kommer en hvit ridder som via emisjon tar en stor andel av selskapet for deretter å kjøpe opp produserende felt? Det vil i så fall innebære at småaksjonærene får mindre. Nei uffameg, jeg sliter med å finne positive tanker i dag.

Kjenner jeg forbanner meg over hva forsikringer egentlig er verdt når man verken får dekket skader eller tapt produksjonsinntekter. Dette var et juridisk spill hvor utfallet ble motsatt av hva de fleste forventet.
Redigert 04.05.2018 kl 14:17 Du må logge inn for å svare
LarsBrnd
05.05.2018 kl 22:36 3725

Vil anta at slikt krav er foreldet ettersom skaden ble oppdaget i 2009? Å vente i ni år høres lenge ut - virker f.eks som hovedregelen i Norge er at man max kan vente 3 år etterat skaden ble kjent.
nidarost
06.05.2018 kl 11:24 3533

Helgens selvpisking var å lese dommen fra den danske landsretten.

Det springende punktet er om det etter forsikringsavtalen gjelder et skadevirkningsprinsipp, dvs. at forsikringsbegivenhet oppstår når skade konstateres eller et skadeårsaksprinsipp dvs. at forsikringsbegivenhet oppstår når årsaken til skaden oppstår. Etter det første prinsippet er det rimelig klart at skade konstateres først i 2009 dvs. innenfor dekningsperioden for polisene (2006-2009), etter det andre prinsippet er det mer uklart når skade begynte å utvikle seg.

Saken virker prinsippell nok til å slippe inn i dansk Høyesterett.

Det virker som landsretten har valgt den letteste veien ut, nemlig å hevde at skadeårsaksprinsippet gjelder og at skadeårsak ("occurence") kan være inntruffet før poliseperioden. Basert på en rapport (GISS, som ellers er mye kritisert) fra en inspeksjon i 2005, antydet skjønnsmennene for forrige rettsinstans (Sø- og Handelsretten) at en begynnende skade "måske" kan identifiseres. Ifølge Noreco's side kunne bevegelse (gap) på ca. 3 mm i groutmaterialet som inspeksjonen den gang avslørte, like gjerne være forårsaket av bevegelser på ROV-kameraet. Siden bevisbyrden ligger på forsikringstakerne og de ikke har tatt mer til motmæle mot skjønnsmennene's synsing på dette punktet, mener retten de kan konkludere med at skaden sannsynligvis har oppstått i 2005 eller tidligere.

Retten velger den lettvinte løsningen. De slipper å vurdere den mer omfattende erstatningen som ville følge av skadevirkningsprinsippet. De slipper også å vurdere forsikringsselskapenes mer krevende påstand om at skaden kan skyldes designfeil (som ville være et unntak fra forsikringsdekningen). Ikke rart de kunne fremskynde dommen med 14 dager.

Det er kontra-intuitivt at all risk-insurance ikke skal gi bedre dekning enn dette. Mitt inntrykk er at slike forsikringer vanligvis dekkes når skader oppstår i poliseperioden helt uavhengig av den bakenforliggende årsak.

Dersom denne dommen blir stående, vil nok alle forsikringstakere passe på at slike avtaler for fremtiden ikke blir gjort med dansk lovvalg. Jeg kan ikke tenke meg at en så dårlig begrunnet dom blir stående i Danmark heller. Anke til HR bør være en smal sak å få igjennom
Redigert 06.05.2018 kl 14:34 Du må logge inn for å svare

Takk for denne redegjørelsen. Så hvis de mener årsaken til sprekkdannelse er konstruksjonsfeil og de slipper unna med det.?

Da er det ikke enkelt med en àll riskforsikring lenger eller enhver forsikring for den del.
nidarost
06.05.2018 kl 14:09 3373

I utgangspunktet dekker en "all risk" forsikring all skade som ikke er gjort unntak for, til forskjell fra andre forsikringer som har en poslitv opplisting av alt de dekker. I Noreco's forsikring er det en positiv opplisting av alt som ikke dekkes.

Konstruksjonsfeil kunne kommet under unntaket for "faulty design", men her kom ekspertene oppnevnt av Sø- og Handelsretten til at kombinasjonen av "steel and grout" var vel utprøvd og mye anvendt konstruksjon i praksis og som skulle være bestandig mot slitasje. Forrige rettsinstans la også vekt på at designet var utviklet av et velrennomert selskap og var sertifisert av såvel Lloyds som Det Norske Veritas. Landretten har ikke gjort noen ny vurdering av dette.

De øvrige unntaktene i all risk forsikringen, ble også klart avvist av forrige rettsinstans men ikke vurdert av landsretten, herunder:

Metal fatigue (materialtretthet): Selv om sprekkdannelsene var pga materialtretthet, la forrige rett til grunn at dette var en effekt av nedbrytingen av groutmaterialet som hadde skjedd, slik at materialtrettheten ikke var årsak til problemet men en effekt av skaden. Landretten drøfter ikke dette.

Gradual deterioration: For at dette unntaket skulle slå til, måtte ikke skaden bare utvikle seg gradvis over tid, men også være en følge av manglende vedlikehold. Skaden ble imidlertid funnet av forrige rettsinstans å være ekstraordinær og ikke noe som kunne fanges opp av normalt vedlikehold. Landretten drøfter ikke dette.

Betterment (standardheving): Forrige rett fant ikke grunnlag for at utbedringene hevet standarden på plattformen, men kun tok den tilbake til opprinnelig standard. Forsikringsselskapene gjør et stort nummer av plattformen ikke var designet for lang varighet men utsatt for såvidt store materielle svakheter at den ville ha kort levetid om ikke DONG/Noreco hadde gjennomført utbedringene. De hevdet at det meste av kostnadene var standardheving og derfor kom under dette unntaket. Landretten drøfter ikke dette.

Landretten har som nevnt valgt den mest lettvinte løsningen og slipper tyngre drøftinger.
Redigert 06.05.2018 kl 14:13 Du må logge inn for å svare
safe99
06.05.2018 kl 14:20 3357

Ser fram til Generalforsamlingen 24.5. Kommer ditt. Ingen klarer å overbevise meg inntil videre om at ikke AWilhelmsen , Riulf Rustad og to store Edge-found som alene eier ca 35%, ikke vil komme opp med en meget snarlig løsning til utnyttelse av det bokførte underskuddet på 7-8 milliarder. Dette er jo alt antydet av Rustad. Bokførte underskuddet er en større portefølje en forsikringssaken. Selv om vi tar bort daytradere, ble det allikevel solgt aksjer for over 40mill på fredag ?. Forsikringssaken får leve sitt eget liv inntil videre. Har selv et papirtap på nærmere 3 mill. Har ikke solgt noe, selv om det var svært fristende ved 370.
LarsBrnd
06.05.2018 kl 17:05 3244

Litt uenig for når jeg leser dommen så ser ut til at dommerne velger å benytte skadeårsaksprinsippet ut fra hva som står i polisen. Umulig å vurdere for meg om det er en korrekt tolkning, Sjøretten tolket avtaleteksten i retning skadevirkningsprinsippet - også ut fra poliseteksten. Så det er nok ikke snakk om letteste løsning men vurderingen av hva polisen legger til grunn. Det beskrives tilsynelatende godt i dommen. Men motsatt konklusjon ble også beskrevet godt i den lavere retten og uten å ha lest poliseteksten blir det kanskje en umulig vurdering for oss alminnelige (og sannsynligvis selv om vi hadde lest den). Retten sier ikke at Noreco ikke skule hatt noen forsikringsdekning, men at rette krav skulle rettes mot de som hadde gitt de tidligere forsikringspoliser, altså de før 2006. Noe de i dommen påpeker at Noreco ikke har gjort. Ut fra det synet er det jo interessant å vurdere om Noreco har gjort en dundertabbe ved ikke å gjøre krav gjeldende under disse polisene nettopp i tilfelle hvis retten skulle falle ned på en slik vurdering som ble offentlig fredag. Ut fra litt googling virker det som om skadesårsaksprinsippet er vel så vanlig for skadesvirkningsprinsippet internasjonalt (?), men ut fra dommen skal dette ikke ha noe med dansk rett å gjøre - snarere at polisen ordlyd tilsier at det prinsippet skal velges. Og det MÅ være gjenstand for diskusjon siden Sjøretten kom frem til motsatt fortolkning. Højesteret har altså allerede en gang avslått å behandle saken, spørsmålet er om de vil godkjenne denne ved enda en forespørsel og det skal visstnok avhenge om saken er prinsipiell. Hvis de mener at saken er en prinsipiell vurdering av forsikringsprinsipp så tar de den kanskje (men de sa nei sist..), hvis de vurderer at det er en sak om vurdering av enkeltpolises ordlyd så blir den kanskje ikke prinsipielt interessant (enkeltavtale)?

Enig med deg Safe.
Disse gutta du snakker om her sitter ikke å ser gjennom fingrene sine at selskapene de representerer pulveriseres. Regner med at det jobbes dag og natt nå med en ankebegjæring.
De har innvistert så mye i NOR caset, og jeg tar det som en selvfølge at nå kontaktes det som er av toppadvokater for å se på saken. Om det koster mye spiller ingen rolle. Det kan vel kalles utgifter til inntekts erværvelse. De samme advokatene som var inne å ga råd før AWilhelmsen, Kite Lake, og andre la ut hundretalls av millioner. De gjorde ikke det av tro, håp og kjærlighet. Men fordi de var rimelig sikre på utfallet.

Nå gires nok jobben med å få uttelling for det fremførbare underskuddet opp kraftig. Disse fondene har ikke all verdens tid, er ikke så sikker på at de ville vente helt til NOR ble ett oljeselskap igjen, så hvis de mot formodning ikke får igjen pengene sine gjennom rettsaken, kan du være sikker på at de skal ha de igjen gjennom det fremførbare underskuddet. Regner ikke med at det er noen kjære mor i kaffepausene i de selskapene der for tiden.

Redigert 06.05.2018 kl 18:41 Du må logge inn for å svare
nidarost
06.05.2018 kl 18:35 3144

Jeg er enig i at dommerne forsøker å begrunne bruk av skadeårsaksprinsippet ut fra en tolkning av avtalen/polisen, og sa også innledningsvis at det springende punktet var tolkning av avtalen her.

Denne vurderingen mellom prinsipper er forsåvidt den eneste vesentlige vurderingen som landretten gjør, og den eneste de trenger å gjøre når de faller ned på at skadeårsaksprinsippet gjelder. Da slipper de å drøfte alle de andre forholdene som saken ville reise om de hadde falt ned på skadevirkningsprinsippet. Du er vel enig i at de har endt på den mest lettvinte løsningen (for dem selv)?

Om landrettens konklusjon på en "all risk" polise blir stående, vil det være lite attraktivt (for forsikringstakere) å ha dansk lovvalg i tilsvarende poliser i fremtiden. Bevisbyrden vil jo være helt urimelig.

Jeg kjenner ikke det nærmere innholdet i de aktuelle polisene fra annet enn rettsreferatene, men om Noreco/DONG hadde de samme betingelser i polisene før 2006 som etter, hadde de nok hatt enda vanskeligere med å nå frem under tidligere polisene. Det er veldig tynne indisier på at skade var i emning før 2006. Om man skulle lande på at skadeårsaksprinsippet gjelder, ville det derfor ikke være lettere å bevise at skaden har begynt før 2006 (under tidligere poliser) enn det er å bevise at skaden har begynt etter 2006 (under aktuelle poliser). Men bevisbyrden er blytung for forsikringstakerne om skadeårsakprinsippet legges til grunn. Det tvilsomme grunnlaget som antyder at skade kan ha startet før 2006 hadde nok ikke vært mye å slå i bordet med om de hadde forsøkt under poliser for tidligere år.

Jeg holder på at dette er en litt for bekvem landing på et skadeårsaksprinsipp som forsøksvis, men lite overbevisende, er begrunnet i klausuler i polisen. Noreco's prosessfullmektig tolker dette helt annerledes og lander på en konklusjon som virker langt mer rimelig under en "all risk" forsikring.

Da den prinsippielle avklaringen har interesse langt utover den konkrete avtalen, er det nok overveiende sannsynlig at anken slipper inn i høyesterett.
iFree.no
06.05.2018 kl 20:27 3028

Jeg var i retten to av dagene, begge av dagene fikk du en sterk følelse av at Noreco hadde et godt grep i saken, det var ofte punkter der advokatene til forsikringsselskapene drett seg ut. Man så en tydelig forskjellig på hvordan dommernnnes holding var etter hvem som snakket og Noreco hadde god grep der. Noreco hadde også fire advokater mens forsikringsselskapene hadde med seg over 17 representanter.

Dette har vært bittert. Tapte selv over 800.000,- på fredag og det var i overkant. Hadde absolutt ikke sett for meg dette, og har brukt tiden på å lese samtlige innlegg her, samt dommen. Slik jeg ser det er det nå anvendelse av fremførbare underskudd som er den store triggeren, i tillegg til at HR kan ta opp anken. Det mener jeg bestemt de burde gjøre, på bakgrunn av bruken av to forskjellige prinsipp og to VIDT forskjellige utfall. Her må noen komme inn og ta en ekstra kikk. Uansett, Riulf og gjengen vet hva de holder på med. Det setter jeg min lit til. Forøvrig uaktuelt å selge.

"Hvis de mener at saken er en prinsipiell vurdering av forsikringsprinsipp så tar de den kanskje (men de sa nei sist..), hvis de vurderer at det er en sak om vurdering av enkeltpolises ordlyd så blir den kanskje ikke prinsipielt interessant (enkeltavtale)?"

Netttopp det at det nå har kommet en dom i andre instans, basert på et annet forsikringsprinsipp, gjør jo at saken nå er prinsipiell. Dokumentert prinsipiell. Hva HR derfor sa før andre rettsrunde er derfor irrelevant etter min mening.

RR
selaco
07.05.2018 kl 00:18 2789

Forsikringskonsortiet anket jo til HR og ikke Landretten. De må ha skjønt at en høyere instans ville henge seg opp i noe Tingretten ikke gjorde. Dess høyere jo bedre.
Trengas
07.05.2018 kl 07:54 2590

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:55 2589

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:55 2589

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:55 2587

Kan det være at saken er av en slik karakter at det er ønskelig å kjøre den helt til Høyesterett ?
Trengas
07.05.2018 kl 07:56 2585

Kan det være at saken er av slik karakter at det er ønskelig å ta den helt til høyesterett av prinsipielle grunner ?