Thon i 2 hundre

Olav2
OLT 01.05.2018 kl 13:59 27946

09.04.18: 143,60
16.04.18: 145,00 ....... 21.01.19
23.04.18: 145,40 ....... 24.06.19
30.04.18: 145,60 ....... 25.11.19
07.05.18: 149,00 ....... 28.01.19
14.05.18: 153,20 ....... 05.11.18
21.05.18: 150,80 ....... 04.03.19 (børsen stengt, kursen satt til veid snitt av kursen 3 dager før og 1 dag etter)
28.05.18: 150,00 ....... 11.03.19 (justert for 2,2 kroner i utbytte)
04.06.18: 155,20 ....... 03.12.18
11.06.18: 151,80 ....... 01.04.19
18.06.18: 150,00 ....... 05.08.19
25.06.18: 149,00 ....... 18.11.19
02.07.18: 150,60 ....... 30.09.19
09.07.18: 150,40 ....... 25.11.19
16.07.18: 153,00 ....... 19.08.19
23.07.18: 153,00 ....... 16.09.19
30.07.18: 154,40 ....... 02.09.19
06.08.18: 153,00 ....... 02.12.19
13.08.18: 150,40 ....... 13.07.20
20.08.18: 149,60 ....... 14.09.20
27.08.18: 150,80 ....... 31.08.20
03.09.18: 147,80 ....... 27.12.21
10.09.18: 148,80 ....... 23.08.21
17.09.18: 147,60 ....... 20.06.22
24.09.18: 148,60 ....... 10.01.22
01.10.18: 148,40 ....... 18.04.22
08.10.18: 145,40 ....... 21.07.25
15.10.18: 141,00 ....... ---
22.10.18: 146,40 ....... 15.07.24
29.10.18: 142,40 ....... 24.10.50
05.11.18: 145,80 ....... 22.12.25
12.11.18: 146,80 ....... 30.09.24
19.11.18: 147,20 ....... 01.07.24
26.11.18: 144,00 ....... 26.07.32
03.12.18: 144,20 ....... 15.12.31
10.03.18: 144,60 ....... 05.08.30

(dato) : (kurs) ....... (dato når børskurs 200 kroner forventes nås ut fra forutsetningen om at kursøkningen fra 9. april 18 fortsetter med samme stigningstakt)

OLT ble gruset i påsken da børskursen havnet på 141,20. Med en bokført egenkapital på 228 kroner og en substansverdi på 277 kroner per aksje per årsskiftet satte OLT rabattrekord i påsken. Aldri tidligere har OLT vært så billig i forhold til selskapets underliggende verdier. Fra påskens bunnpunkt forventes OLT-kursen å ta igjen det tapte. Fremtidig verdiskapning kombinert med reduksjon i dagens rekordstore rabatt vil medføre at 200 kroner nås om ikke alt for lenge. Spørsmålet er når 200 kronersmerket nås i langt større grad enn om 200 kronersmerket nås. Når skal denne tråden forsøke å gi svar på. Svar via den trendinspirerte mandagsregistreringen som dette innlegget starter med og svar via de mer fundamentale faktorene som tas frem.

Tråden forventes å leve frem til OLT er i 2 hundre.
Redigert 11.12.2018 kl 16:07 Du må logge inn for å svare

Olav2. Du predikerte tidligere i høst at det ville bli kjøpt egne aksjer innen julen 2018. Det skjedde (utrolig nok) ikke. Noen tanker om det? Siden har jo kursen blitt gruset enda mer, og fortsatt kjøpes det ikke egne aksjer. Jeg skjønner ikke hva de driver med. Ikke betaler de noe særlig utbytte, og ikke er de høyt belånt. Selskapet har selv også sagt at det begynner å bli nok handelseiendom nå (i Norge). Altså er det ikke store investeringer i pipe-line. Gunerius-kvartalet ser jo også ut til å bli mindre omfattende, og dermed mindre kapitalkrevende enn det man opprinnelig håpet på.

Jeg mener den labre kursutviklingen beror på to forhold, kanskje tre.

Først og fremst er retail i hardt vær for tiden. Du har argumentert for at det ikke er berettiget og pekt på tall som viser at det ikke står så dårlig til – ennå. Uansett er det en usikkerhet rundt dette. Man ser at kjeder som Toys ’r’ us konker og at H&M er i hardt vær og mulig kommer til å legge ned butikker. Var det ikke Nille jeg nylig leste om, som også sliter. Folk (aktuelle investorer) ser jo også på sine egne netthandlingsvaner og spør seg selv hvorfor man skal handle i en fysisk butikk. Retail er ikke sexy. Tvert imot. Når det i tillegg her i Norge er erklært krig mot privatbilismen hvor det skal koste 200 kr hver vei i bompenger til butikken (som ikke har det du skal ha) kan det bli vanskelig. Disse oppfatningene ligger som en klam hånd over selskap som OLT.

Men la oss likevel si at du har rett. At retail ikke er død, men at OLT leverer stadig bedre tall, kvartal etter kvartal, som de hittil har gjort. Spørsmålet er da når markedsaktørene unisont opplever at «faren er over» som man sier i militæret. Hvor mange kvartal med gode tall skal til før retail er friskmeldt? Vil man noen gang avblåse retail-krisen? For det tror jeg man er avhengig av.

Det andre forholdet som gruser kursen er det som har vært nevnt mange ganger før. Eierstrukturen og maktforholdene i selskapet der man er prisgitt hva Olav Thon ønsker, og det er påpekt at han ikke har samme interesser som minoritetsaksjonærene. At han rett og slett ønsker at kursen skal være lav. Olav Thon-stiftelsen har full kontroll med det som skjer i OLT gjennom Olav Thon-gruppen som stiftelsen eier 100%. I vedtektene sitter Thon selv på livstid som styreleder. Videre sitter de han har utpekt (resten av styret) også på livstid. Olav Thon styrer altså OLT i mange år etter han har lagt inn årene. Videre er det vedtektsfestet en latterlig liten sum som skal deles ut av stiftelsen hvert år. Stiftelsen trenger ikke høyere utbytte.

Når da OLT i praksis ikke deler ut utbytte. Hvorfor skal man da gå inn i selskapet. Det er klart det er verdier der som overgår kursen, men hvis utsiktene til å få del i disse verdiene ikke er tilstede, hvorfor skal man da gå inn? Spørsmålet er i hvilken grad minoritetsaksjonærene i fremtiden skal kunne påvirke styret til å betale ut mer i utbytte.

En som vet dette best er kanskje styremedlem Line Nordby? Hun har i alle fall kjøpt aksjer stadig vekk i det siste, og det gir jo et visst håp.

Den tredje faktoren er et rentenivå som generelt er på vei opp. Dog låner jo fortsatt OLT svært billig, og OLT har jo fått et dårligere kvartalsvis resultat pga redusert verdi på rentesikringsavtaler da renten var på vei ned. Dette bør jo reverseres ved renteoppgang og bedre resultatet.

Nei. OLT flommer etter hvert over av penger og da ønsker jeg at de pengene brukes på to ting. 1) Betraktelig høyere utbytte (minst 50% av resultatet). 2) At investeringene penses over på andre sektorer innen eiendom enn bare retail. Faren er jo at det gjøres dårlige investeringer ved at man låser seg til kun å tenke retail. Risikoen øker jo også. De fire svenske kjøpesentrene har jo ikke vært noen god investering hvis man ser på utviklingen i omsetningen, og fremstår som et eksempel på hva som skjer når man får for mange penger man ikke vet hva man skal gjøre med. Og Gunerius. Hvor mange butikker trenger man der ved siden av Oslo City og Byporten og hva de nå heter?

år OLT Oslobørs
2003 40,10 % 48,70 %
2004 37,60 % 38,40 %
2005 31 % 40,50 %
2006 82 % 32 %
2007 -4 % 11,50 %
2008 -41 % -55 %
2009 60 % 60 %
2010 18 % 18 %
2011 -12 % -12 %
2012 14 % 14 %
2013 22 % 24 %
2014 19 % 5 %
2015 14 % 6 %
2016 14 % 12 %
2017 3 % 19 %
TOTAL 297,70 262,10 %
Tallene over er hentet fra OLT sine årsrapporter og er for det meste inkludert utbytte (OLT har vært litt sløve på om de medregner utbytte eller ikke i årsrapporten)
Fra de siste 15 årene er det først og fremst 2017 og 2007 at OLT ikke har slått Oslobørs med sin årlig avkastning. 2003 og 2005 gjorde faktisk OLT litt dårligere enn Oslobørs men hadde likevel en fantastisk avkastning.
OLT aksjonærer er ikke som andre aksjonærer, de er bortskjemte og for godt vant til meravkstning.
Skal ikke prøve meg på å gi forklaring på hva som gikk "galt" i 2007 men 2017 er nærmere og enklere å forklare.

Grunnen til at 2017 ble det første året med dårligere avkastning er vel såre enkel. OLT sin omsetningsvekst i kjøpesentrene var på ca 1%. Citycon sin norske kjøpesenter portefølje hadde minus omsetning på 1-2% og Klepierre som eier Steen&Strøm hadde noe tilsvarende utvikling som Citycon på sine norske sentre. Med andre ord, OLT vokste marginalt mens deres to største konkurrenter hadde fall.

Det er lett å trekke konklusjon fra overnevnte omsetningstall og tenke at kjøpesentre i Norge sliter som følge av internetthandel. Før man trekker den konklusjonen burde man se på hvordan leieinntektene til de samme aktørene har forløpt seg iløpet av det samme året. For OLT sin del har det vært meget god vekst som vanlig. Min spådom er derfor at de samme aktørene som har solgt OLT pga svak omsetningsvekst i 2017 vil vente til de ser at dette ikke slår ut i svakere leieinntekt før de kjøper tilbake. Derfor vil 2018 bli året OLT aksjekursen snur, såfremt ikke leieinntekten følger etter en svakere omsetningsvekst da.
Redigert 01.05.2018 kl 23:31 Du må logge inn for å svare

HMB (Hennes&Mauritz) har på mange måter blitt symbolet på "retail-døden" som følge av frykten for netthandel skal ødelegge ordinær butikkhandel. Aksjen bunnet ut rett før påsketider i år på 120 SEK og står idag i 150 SEK, altså 25% oppgang.

OLT holder info om hvem som er sine beste leietagere tett til brystet, men har man vært inne på ett OLT senter så skal man ikke gå langt før man møter på en Hennes&Mauritz butikk...

Uten sammenligning forøvrig har eierne bak HMB brukt nedturen flittig til å kjøpe billige aksjer. Som andre debatanter har påpekt her er ikke det samme i OLT, kun ett styremedlem har kjøpt aksjer mens selskapet selv hadde ett halvhjertet forsøk på å kjøpe tilbake aksjer i 2016 og sommeren 2017. Kan man forvente at OLT selv kjøper tilbake aksjer denne sommeren, at man får en struktur på det med kjøp en gang i året?

Olav2
02.05.2018 kl 12:39 14769

OLT fortsatte ikke kjøpet av egne aksjer etter at de kjøpte 600 tusen aksjer av Folketrygdfondet for 167 kroner i juni i fjor. At selskapet ikke kjøper mer de neste drøyt 10 månedene til tross for fallende aksjekurs, stigende selskapsverdi og fallende gjeldsgrad fremstår som merkelig. Hadde det ikke vært for at dette er et merkelig selskap så kunne man trodd at noe stort er på gang. Stort f.eks. i form av et bud fra stiftelsen på resten av aksjene. Jeg tror mest på at det ikke er noe annet enn normal merkelighet som er årsaken. Dvs at vi aldri får vite hvorfor de ikke kjøpte.

Når det gjelder investeringene så penses de for tiden mot annet enn butikker. De 3 største prosjektene som alle ferdigstilles i år er Storotunet, Lagunen og AMFI Moa. Storotunet gir 50.000 kvm utleibart areal. Kun 2.500 av disse skal benyttes til butikk (XXL). Lagunen (1. byggetrinn) er også på ca 50.000 kvadratmeter hvor man både skal ha kino, treningssenter og servering i tillegg til handel. Amfi Moa (4. byggetrinn) vil gi 36.000 kvadratmeter hvor knapt halvparten skal brukes til tradisjonelt kjøpesenter, og i kjøpesenterdelen er det lagt stor vekt på servering. Resten av arealet skal brukes til kino, annen type underholdning og kontorer.

Kjøpesentrene har utviklet seg og vil fortsette å utvikle seg i retning mer annet enn butikker. En endring både i form av at annet enn butikk kommer inn i tidligere butikklokaler og i form av at man utvider sentrene for annet enn butikk. Motivet er å tiltrekke seg flere til kjøpesentrenes butikker. I tillegg er annet på kjøpesentre også god økonomi i seg selv i form av at leieinntektene gir god avkastning på investert kapital.

http://www.thoneiendom.no/prosjekter/om-storotunet/
http://www.thoneiendom.no/kjopesenter/lagunen-storsenter/lagunen-utvider/
http://www.thoneiendom.no/kjopesenter/amfi-moa/amfi-moa/

Redigert 02.05.2018 kl 13:00 Du må logge inn for å svare

"Handelskjeder i fritt fall: - Varsellampene blinker" er en overskrift på en artikkel bak betalingsmur på DN i dag. Noen som har lest den som kan gjengi hovedlinjene og konklusjonen i artikkelen?

Norsk kundebarometer viser til sin årlige undersøkelse at det er fall i kundetilfredsheten. Dette blir smørt sammen i ei suppe at er første varsel på konkurs. Høyst spekulativt av dn

-Prospera Norway winner real estate 2009 to 2017 (rank #1)
-Winner Kapital analyst ranking real estate 2014-2016(rank #1)
-Winner Starmine Europe 2015 Construction sector - Best Stockpicker (rank #1)
Analytikeren som kan smykke seg med alle disse titlene er dnb sin eiendomssanalytiker, Simen Mortensen. Han har dekket OLT i hele denne perioden (fra før 2009) og er muligens den personen som jobber i et meglerhus som kjenner best til OLT. Analytikeren mener fair pris på OLT innen 12 mnd er 210kr med ett oppsidepotensial på 300kr per aksje og en nedsidepotensial på 130kr per aksje. Oppside/nedside potensial må sees i sammenheng med Dnb sin policy på aksjer om å fortelle noe om risiko i aksjen utover kursmål på 210kr. Dnb mener med andre ord at risikoen i aksjen er mer på oppsiden enn på nedsiden, en ganske enkel analyse å fortelle etter at aksjen er ned 11% i år, mens de underliggende verdiene stadig øker...

Ser man på topp 20 listen i OLT ser man en interessant observasjon.
Protector Forsikring som har vært en betydelig aksjonær i OLT den seneste tiden solgte seg plutselig helt ut.
600k aksjer forsvant fra Protectors eierskap over til Nordea fondene og MP Pensjon.
Måten aksjene ble solgt på vitner om panikk hos Protector Forsikring ved at de solgte aksjene med 2-3kr rabatt på 140kr (laveste aksjekurs siden vår 2016)
Visste Protector noe Nordea og MP Pensjon ikke viste? Det gjenstår å se men Nordea ved Robert Næss (kåret til Norges beste forvalter og har OLT som favoritt aksje) og MP Pensjon har vært tro OLT aksjonærer i lang tid og burde således ha gjort sin hjemmelekse bedre enn Protector Forsikring.
At Protector Forsikring leverte Q1 tall som har fått alle varsellamper til å blinke er nok mer forklaring på brannsalget.
http://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2018/04/Inntjeningen-stupte-i-Protector
Foreløpig må det sies at stillingen er 1-0 i favør Robert Næss og MP Pensjon vs Protector Forsikring.
Olav2
07.05.2018 kl 18:06 14348

Med en sluttkurs i dag på kr 149,- har aksjen steget kr 5,40 i løpet av 4 uker som gir et snitt på kr 1,35 per uke. Dvs at det tar 42 uker fra startpunktet 9. april å nå kr 200,- hvis kursutviklingen fortsetter med + kr 1,35 per uke. I såfall havner olt-kursen på kr 200,- innen 28. januar neste år.

OLT-kursen er skjøvet langt under normalt prisleie i forhold til underliggende verdier som gjør børsens subjektive bevegelser mer interessante enn normalt. Børsen har gruset kursen i strid med de økonomiske realiteter og da må børsen tilbake igjen. Også i strid med den økonomiske utviklingen så lenge kursen både må øke som følge av verdiutviklingen og ta igjen den kursgalskapen man har hatt. Det blir dobbelt kursløft fremover i form av å reversere kursgrusingen og i form av å øke i takt med selskapets verdiskapning.

Man blir teknisk analyseinteressert i OLT for tiden. Børsens negative psykologi har gruset kursen som gjør børsens psykologi interessant. De siste ukers kursutvikling sier at psykologien har snudd. Den kullsvarte negativiteten til børsens verdiskapningsmaskin OLT er iferd med å gråne.

Børsen er iferd med å forstå at man har overdrevet netthandelens negative effekt for OLT. En negativ effekt som børsen etterhvert vil forstå mer enn er kompensert i OLTs regnskaper. Sist i form av å nedskrive verdien av kjøpesentre i 4. kvartal i fjor slik at kjøpesenteryielden økte. En kjøpesenteryield som i årevis har falt langt mindre enn yielden i den øvrige eiendomsmassen.

Per 31.12.11 var kjøpesenteryielden 6,2 % mot øvrig næringseiendom sin yield på 7,0 %. 6 år senere per 31.12.17 var kjøpesenteryielden 5,2 % mot 4,9 % for øvrig næringseiendom. På 6 år har kjøpesenteryielden falt 1,0 % mot et fall på 2,1 % for øvrig næringseiendom. Dvs at det enorme rentefallet vi har opplevd har gitt 6,2/5,2-1=19 % økning i kjøpesenterporteføljen mot 7,0/4,9-1=43 % økning i porteføljen av øvrig næringseiendom.

OLT har tilpasset seg den økte kjøpesenternegativiteten man har hatt de siste årene i meget betydelig grad i form kun 19 % verdivekst i kjøpesenteyrporteføljen som følge av rentefallet mot 43 % verdivekst i øvrig næringseiendom. Dvs at langt over halvparten av renteeffekten ikke er tatt ut i kjøpesenterporteføljen. I kroner er effekten ca 10 milliarder kroner eller ca 100 kroner per aksje. Netthandelsfrykten har fått OLT til å unnlate å skrive opp kjøpesentrenes verdi med 10 milliarder kroner eller med 100 kroner per aksje. Børsen har lagt på 130 kroner til. I en periode hvor veksten i kjøpesenterporteføljens leienivå langt overstiger veksten i den øvrige porteføljen. Det har stikk i strid med netthandelsnegativitetens vekst gått relativt sett best med kjøpesentrene.
Redigert 07.05.2018 kl 18:11 Du må logge inn for å svare

Utklipp fra en norsk aksjeblogg skrevet av skribent, Thomas Mathisen:

"Hennes & Mauritz aksjen har steget 14% siste måneden, men er fortsatt ned 14% i år, og 34% siste 12mnd. En liten katastrofe for å si det mildt. HM familien har jevnt og trutt kjøpt store poster med aksjer på vei nedover, og selskapet skal nå endelig ta noen steg inn i samme årtusen som konkurrentene.
HM har tidligere fylt alle butikkene med stort sett samme varer, og samme antall. De har brukt utklipp fra moteblader, og prisene på klær har blitt satt manuelt etter diverse kritrier. Ikke rart selskapet har blitt løpt fra. Nå skal de ta ibruk algoritmer til å scanne blogger og sosiale medier for å oppdage trender i de forskjellige markeder å så møte etterspørselen av de trendene 4-8 måneder frem i tid.
Algoritmer vil også scanne alle kjøp, retur, og historikk for å optimalisere utvalget i hver enkelt butikk, rett og slett for å møte riktig etterspørsel.
Algoritmene vil sist, og ikke minst styre prisene på varer etter en haug av variabler, som blant annet valuta, råvarekost, og konkurranse.

Etter 10 kvartaler med fallende omsetning så tar selskapet de helt nødvendig grepene for å operere i en digital verden. Butikker som har testet det nye systemet sies å ha økt omsetning og resultat betraktelig, uten at HM vil dele noen konkrete tall. Selskapet ser ut til å skjønt hva som skal til for å kunne forbli en aktør i bransjen, så vil tiden vise hvorvidt de har truffet på algoritmene sine. Det er bare å ønske HM velkommen til den digitale verden, og lykke til!"
Olav2
10.05.2018 kl 16:00 14190

Faktisk leie i kroner per kvm. (gjennomsnitt) ..... ledighet i %:

Kjøpesenter:
2017: 1.938,- ..... 2,5 %
2016: 1.937,- ..... 3,6 %
2015: 1.823,- ..... 3,0 %
2014: 1.773,- ..... 2,4 %

Næringseiendom:
2017: 1.937,- ..... 3,5 %
2016: 1.864,- ..... 3,6 %
2015: 1.799,- ..... 3,7 %
2014: 1.734,- ..... 3,6 %

....konsernnote 16 i OLTs årsrapporter...

Gjennomsnittsleien har siste 3 år steget med 9,3 % i kjøpesentre og 11,7 % i øvrig næringseiendom. Konsumprisindeksen (KPI) har i samme periode steget med 7,8 %. Ledigheten har i samme periode steget med 0,1 prosentpoeng i kjøpesentre og falt med 0,1 % i øvrig næringseiendom. I snitt har ledigheten ligget 0,7 prosentpoeng lavere i kjøpesentre enn i øvrig næringseiendom.

Øvrig næringseiendom har ut fra disse tallene gjort det bedre enn kjøpesentre så lenge 2,4 prosentpoeng bedre leieutvikling overstiger effekten av 0,7 prosentpoeng høyere ledighet. Når man til tross for dette har hatt bedre økonomisk utvikling for kjøpesentrene enn for øvrig næringseiendom skyldes det langt større utviklingsgevinster i kjøpesentrene enn i øvrig næringseiendom. Kjøpesentrene har blitt utviklet mer i areal og har langt lavere tomtekostnader enn øvrig næringseiendom.

I årsrapporten for 2017 har kjøpesentre en anslått markedsleie på kr 1.999,- og for øvrig næringseiendom på kr 2.046,-. Dvs en anslått markedsleie 3,1 % over faktisk i kjøpesentre og 5,6 % over faktisk i øvrig næringseiendom. Det er potensial for økte leier ut over generell prisvekst i begge porteføljer med øvrig næringseiendom 2,5 prosentpoeng bedre enn kjøpesentrene.

Den gjennomsnittlige leieveksten til kjøpesentrene fra 2016 til 2017 var kun 1 krone per kvm. Som isolert sett er bekymringsfullt. En bekymring som dempes av at ledigheten i samme periode falt med 1,1 prosentpoeng. Summen av tilnærmet null leievekst per kvm og 1,1 % fall i ledigheten gir 1,2 % økt leie per areal. Dvs noe høyere enn kjøpesenterinflasjonen som jeg i et tidligere innlegg har beregnet til 0,8 %. Gjennomsnittsleien i kjøpesentrene vil formodentlig bli betydelig i 2018 som følge av generell prisvekst, økt omsetningsvolum, høyere markedsleie enn faktisk og ferdigstilte kjøpesenterarealer. Den betydelige mengden nye kjøpesenterarealer med Amfi Moa og Lagunen i spiss vil ha høyere gjennomsnittleie enn den eksisterende porteføljen.

Øvrig næringsareal vil i forhold til gjennomsnittsleien dra nytte av høyere markedsleie enn faktisk, generelt press oppover på markedsleien, generell prisvekst og ferdigstilte arealer (Vitaminveien) med høyere gjennomsnittsleien enn den eksisterende porteføljen.
Redigert 10.05.2018 kl 16:30 Du må logge inn for å svare
Olav2
14.05.2018 kl 22:13 13988

Med en oppgang på kr 4,20 siste uke indikerer de siste 5 ukers kursutvikling at kr 200,- nås i god tid før årets jul ringes inn. Dog skal man ikke være overdrevent skeptisk før man stiller seg litt kritisk til dagens oppgang på kr 3,20. Selgerne uteble i dag som ga en kraftig opptur på minimalt volum. 1.627 aksjer omsatt er laveste volum siden 20. mars.

OLT-aksjonærer og andre ble rett før børsslutt på fredag invitert via børsmelding til presentasjon av 1. kvartalstallene på ikke mindre enn Hotel Continental. Både 1. kvartalspresentasjon og seansen på et slikt hotell er meg bekjent helt nytt for OLT. Nytt er også at OLT gir uttrykk for tidspunktet for offentliggjøringen av 1. kvartalstallene. I år loves tallene før ordinær generalforsamling i motsetning til tidligere år hvor man pent måtte sitte og vente til tallene dukket opp en eller annen gang på ettermiddagen.

https://newsweb.oslobors.no/message/451218

Det er kanskje ikke tilfeldig at selgeren uteblir børsdagen etter slik børsvennlig oppførsel fra børsens minst smiskende selskap. OLT har hatt for vane å gjøre akkurat slik børsen ikke vil i så mange år at noe så selvfølgelig som å si ifra når tallene dukker opp oppfattes så positivt at man dropper å selge aksjen inntil videre. Måtte bare OLT ta til seg børsens glede og bli inspirert til å fortsette å gjøre i hvertfall litt av det børsen setter pris på.
Olav2
17.05.2018 kl 16:22 13806

At Rustad, i motsetning til f.eks. konkurrenten Clas Ohlson, har valgt å holde seg unna nettet er økonomisk begrunnet. De har ikke sett noen bevis på at nettet fungerer økonomisk og holder seg derfor unna.

Clas Ohlson har nettbutikk med levering til postens utleveringssteder og hjemlevering. Dog kun hjemlevering av pakker under 35 kg og kun i sentrale strøk. Clas Ohlson tar seg betalt for leveringstjenesten både til post og hjem. Leveringen tar vanligvis fra 5 til 7 dager. Levering koster fra kr 49,- (under 1,5 kg) til kr 699,- til post og fra kr 158,- (under 10 kg) til kr 258,- (20 til 35 kg) til hjem.

I sentrale strøk er det ikke veldig mye lenger til nærmeste Clas Ohlson butikk enn det er til nærmeste postutleveringsted. De metrene man slipper å bevege kroppen ved postlevering kontra kjøp i butikk koster så mye tid og kroner at man skal være rimelig lat og netthandelsorientert for å velge postlevering. Hjemlevering er enda dyrere og krever at man sitter og venter hjemme på pakken som gjør det alternativet omtrent like lite attraktivt som henting på posten. At begge nettleveringsalternativene medfører at man får varene innpakket i noe som man må kvitte seg med etterpå gjør ikke levering fra nettet mer attraktiv for de fleste. Hvis man ikke samler på kartong så er kartong raskt et søppelproblem.

Nettkjøp med levering til post eller hjem er et dårligere alternativ enn butikkkjøp for de aller fleste hvis man må betale for leveringstjenesten. For å få folk til å kjøpe på nett tar mange netthandelsaktører seg derfor ikke betalt for leveringstjenesten som medfører dårlig økonomi for nærmest samtlige aktører. Det er langt mellom netthandelsaktører som tjener på sin netthandelsaktivitet. Selv den største og mest suksessrike av de alle Amazon tjener ikke en dollar på sin netthandel av varer utenfor nordamerika. Tvert imot taper Amazon så det holder og litt til på nettsalget utenfor nordamerika. I nordamerika går Amazon med overskudd uten at man klarer å skille netthandelen av egne varer ut slik at man ser at de eventuelt tjener på dette. Trolig tjener ikke Amazon en dollar på netthandel av egne varer noe sted. Amazon tjener på netthandel av varer til andre netthandelsaktører, på netthandel av filmer og musikk og på deres skyløsning. I tillegg har nok Amazon tjent grovt på salg av grafikkort til kryptomining.

Nettet er en fantastisk informasjonskanal som kan gjøre butikkhandel enda bedre. Via nettet finner man frem til de laveste prisene og de butikkene som har den varen man ønsker å kjøpe. Så tar man på seg skoene og beveger seg dit varen er og får den umiddelbart plassert i hånden. Butikkhandel er selvfølgelig også fremtidens hovedsalgskanal og der handelsbedriftene også i fremtiden vil tjene mest penger.
Redigert 17.05.2018 kl 17:00 Du må logge inn for å svare

Beste eksemplet på nettsurr må være brødboksen.no.
De skulle ha lik pris som hos bakeriet og gratis levering! De gikk dundrende konkurs!
Det interessante med konkursen var at kundene ble så lei seg, de syntes jo det var ett genialt produkt de mistet. Produktet var rett og slett for godt til å være sant, ikke rart kundene ble lei seg. Hadde jeg åpnet en bod på Karl Johan hvor jeg solgte 10 kronestykker til 2kr stykket så ville jeg blitt kjempe populær! Jeg kunne skrytt av enorm salgsvekst!
Redigert 17.05.2018 kl 20:24 Du må logge inn for å svare

IKEA er verdensmester på logistikk, sannsynligvis ingen butikkkjede som slår de på å utforme varene med tanke på enkel billig logistikk. IKEA har satset på netthandel og digitalisering. Tiden da man satt hjemme med IKEA katalogen er forlengst forbi, nå gjøres tilsvarende inspirasjonsarbeid online. På IKEA sin hjemmeside kan man lage handleliste som gjør at man optimaliserer handleturen. Man kan velge å få varene ferdig plukket i butikk, hente på service point eller få varene kjørt hjem. Alle tjeneste unntatt å hente varen selv tar IKEA seg betalt for. En pris det faktisk koster hverken mer eller mindre. Jeg oppfordrer derfor alle «netthandelstroll», som tror at i fremtiden skal de få levert alt av varer hjem i sofaen til lik pris, om å få seg en realtitetssjekk ved å selv gå inn på IKEA.com/no og sjekke hva det faktisk koster. Mang en nettsatsning har startet opp ved gratis frakt/retur (eller bakt inn i prisen). Når volumet kommer opp ser de seg nødt til å ta betalt hva det faktisk koster. Ser man på Amazon og Zalando har de forlengst forstått at Internett er en god plattform og starte på for så og eskalere til fysiske butikker når volumene blir større. I
Olav2
20.05.2018 kl 21:36 13502

IKEAs netthandelssatsing med service og pick-up points bare øker bruken av butikklokaler så da dør ikke kjøpesentrene av det heller. Tvert imot flytter IKEAs netthandelssatsing noe av virksomheten inn i lokaltypen som kjøpesentrene tilbyr i motsetning til tidligere hvor alt foregikk i gigantiske og frittstående varehus. IKEA stimulerer til økt etterspørsel etter kjøpesenterareal med sin netthandelssatsing.

Ifølge dn sitt aksjonærregister med oppdaterte tall fra 31.12.17 har CEO i OLT nå innsett at det var feil på flere måter å eie aksjer hos konkurrenten. Konkurrent er vel kanskje å ta i da de har lite kjøpesenter og særdeles dårlig drift av eiendomsporteføljen sin.
Men det overrasker meg fortsatt at den konservative konsernsjefen i OLT ikke tør å kjøpe OLT aksjer. Vil man være på den konspiratoriske linjen har kanskje den konservative konsernsjefen fått beskjed fra sin styreleder at en vakker dag skal jeg kjøpe opp restene av OLT på børs. En sånn beskjed legger lokk på konservative konsernsjefens muligheter til å kjøpe aksjer i egen bedrift. Da han ikke kan handle på innsideinformasjon. Skulle styreleder gjøre en slik twist vil aksjen forlengst være over 200kr og trådstarters anslag feile totalt.
Denne meget konspiratoriske teorien vil leve videre så lenge den konservative konsernsjefen ikke kjøper OLT aksjer.

Da er det bare å gratulere den Konservative Konsernsjefen med kjøp av aksjer! Etter 25 år som leder av selskapet kjøpte han idag 1300 aksjer!
Det får man si er en meget god start!
Min konspiratoriske teori legges da død.
https://newsweb.oslobors.no/message/452014
clanz
23.05.2018 kl 20:15 13221

Det var ikke rare kjøpet selv om det selvsagt uansett er positivt!

Hva syns vi om tallene idag? Omtrent som forventet... holder koken oppe.. verken spesielt bra eller dårlig.

Nå er jo Tangevald-Jensen listet som primærinnsider: https://www.oslobors.no/markedsaktivitet/#/details/OLT.OSE/insiders

Det innebærer at alle hans handler er (lovlige) innsidehandler iht verdipapirhandelloven. Av samme lov følger det at innsidere har meldeplikt for sine handler. Derav følger dagens børsmelding om Tangevald-Jensens handel.

Se forøvrig følgende link om temaet: https://www.oslobors.no/Oslo-Boers/Handel/Markedsovervaaking/Innsidehandel

Q1 tall fra kvartalsrapporten, http://www.olt.no/globalassets/rapporter/2018/q1/ote-rapport_1.-kvartal-2018.pdf
Resultat før skatter og verdiendringer også kalt forvaltningsresultat: fra 411m i Q1-17 til 467m i Q1-18 dvs nesten 14% økning --> bra
Langsiktig substansverdi: fra 251m i Q1-17 til 284m i Q1-18 dvs 13,15% økning --> bra
Omsetning eide kjøpesentre: fra 10,812mrd i Q1-17 til 11,084mrd i Q1-18 dvs 2,52% økning --> veldig bra
Synes ellers det var litt rusk med nedgang i verdsettelse av kjøpesentereiendom og nedgang i leieinntekt på næringseiendom. Sistnevnte gjør at netto leieinntekter synes jeg er litt svak. -->Olav2 får kommentere.
Ser at Carnegie analytiker er strålende fornøyd med tallene og må justere opp sine estimater, han sier videre at OLT er billigste eiendoms eksponeringen i norden nå. han tror på tilbakekjøp av egne aksjer også.
På generalforsamling idag innledet unge herr Thon med å si at han var meget positiv til kjøpesentrene de hadde under forvaltning og kjente seg ikke igjen i kritikken i media om "kjøpesenterdød". Problemet er at han sier ikke det offentlig, og grunnen til det er enkel, det avslørte CEO ved en senere anledning. De har nemlig vært i noen budrunder på kjøpesenter som de ikke har fått. Derfor vil nok unge herr Thon ikke uttale seg offentlig om den såkalte kjøpesenterdøden før han eventuelt har fått kjøpt nok noe som mest sansynligvis er aldri.
Videre sier CEO at midt i stormen rundt kjøpesenterdød som man kan lese om i avisen så har de opplevd økt antall besøkende, dette har visst vært en fallende trend som tidligere har blitt oppveiet av at de besøkende som har vært har handlet mer. Nå ser det ut som trenden i antall besøkende har snudd og er på vei opp, dette kan man vel takke opplevelsesebaserter senter for.
Redigert 23.05.2018 kl 22:20 Du må logge inn for å svare
Olav2
28.05.2018 kl 00:25 13006

Administrerende direktør Dag Tangevald-Jensen sitt kjøp av 1.300 olt-aksjer er nok dette årets hyggeligste nyhet for minoritetsaksjonærene i OLT. Kjøpet viser at ledelsen av selskapet endelig tar inn over seg at OLT er et børsnotert aksjeselskap hvor man forventer at ledelsen oppfører seg som ledelsen av et børsnotert selskap. Selvfølgelig skal ledelsen selge seg ut av konkurrerende virksomheter og kjøpe aksjer i eget selskap. At ikke ledelsen har gjort det for lenge siden er ikke bare sjokkerende dårlig ledelse av et børsnotert selskap. Det er også sjokkerende dårlig forvaltning av egne midler. Uansett hvor stor rabatten i OLT-aksjen har blitt den siste tiden har OLT vært en sjokkerende mye bedre investering enn NPRO.

OLT må gi minoritetsaksjonærer og andre langt bedre informasjon slik andre børsnoterte selskaper gjør. Det er selvfølgelig av stor interesse for alle aksjonærer at et eiendomsselskap fyller opp eiendommene med leietakere, at man kjøper nye eiendommer, at man setter igang utvidelser, at man klarer å holde utviklingskostnadene i utvidelsesprosjektene, osv osv. Man vil ha yield on cost på alle utviklingsprosjekter, man vil vite hvorfor yielden snur fra ned til opp i kjøpesenterporteføljen, man vil vite at omsetningen faller på Norges største kjøpesenter pga at stort lokale står tomt i påvente av at en av verdens største kleskjeder skal inn i et norsk kjøpesenter for første gang. Man vil ha den informasjonen som er viktig for ledelsen og hovedeier av OLT fordi man har samme interesse som ledelsen og hovedeier. Interesse av hvordan det går med selskapet. Får man ikke den viktige informasjonen så mister man tilliten til selskapet. Og selskapet går glipp av gratis markedsføring av selskapet.

Man vil selvfølgelig også ha et utbytte som står i stil med selskapets verdiskapning. Ikke bare smuler fordi hovedeier liker smuler. Et børsnotert selskap har eiere som krever mer enn smuler og da mister man børsens interesse når bare smuler blir gitt.

Det er langt igjen for OLT før selskapet blir et normalt børsnotert selskap. Skritt i riktig retning ble tatt i uken som gikk og da bør man forvente at flere skritt kommer. At ledelsen av OLT endelig oppfører seg som ledelsen av et børsnotert selskap. Og ikke bare styrer virksomheten til verdiskapningsgull utelukkende med fokus på hovedeier.

Posten svidde av nesten 100m i første kvartal på å frakte pakker for netthandelsivrige nordmenn. De innrømmer at marginene må bedres, og det er vel bare spørsmål om tid før det blir dyrere og faktisk man må betale det det koster å handle på nett.
https://www.postennorge.no/finansiell-informasjon/rapportarkiv/_/attachment/inline/ba7c0053-e5c9-4a2e-8c2e-b1a94ce7078a:f0e146db5aa14dc72ab8bd5d0912f1303fdb09ee/Kvartalsrapport%20Q1-2018_FINAL.pdf

Man kunne jo kanskje tro at postnord stakk av med fortjenesten og at det bare var Posten som var tungrodd.
Postnord Norway tapte hvertfall ikke i 100millionersklassen, de tjente faktisk 1 million SEK men deres bekymring for norge er jo ikke akkurat noen fest: klippet ut fra Q1 rapporten: "Sales increased during the quarter, although by
less than expected, due to continued
competition in the logistics market and lowerthan-expected
growth in e-commerce. In
addition, as a result of the year-on-year effect
of the timing of the Easter holiday, income for
the first quarter was lower than in the preceding
year.
The lower operating income is correlated to the
lower revenue result. Actions have been taken
to align costs with the adjusted volume
expectations that are expected to deliver impact
over the rest of the year."
Redigert 30.05.2018 kl 15:31 Du må logge inn for å svare
Olav2
30.05.2018 kl 22:49 12651

Postnord Norges 1 million i pluss er i resultat før finanskostnader og skatt. Med en knapp milliard kroner i egenkapital knyttet til Postnord Norge så blir 1 million stusselig i resultat før finanskostnader og skatt. Postnord Norge taper selvfølgelig også på sitt engasjement i det norske netthandels"eventyret".

Det går dårlig økonomisk både for de som selger varer på nett og de som frakter dem. Avkastningen på innskutte midler er kun unntaksvis positiv og enda sjeldnere så positiv at man kan si at man har oppnådd et tilfredsstillende result.

Det er både en fornøyelig og en forunderlig tid vi lever i på det økonomiske området. Man er så ekstremt fremtidsrettet at man i flokk satser surt oppsparte midler på noe som åpenbart er dårlig butikk. Ikke bare en gang, men gang på gang på gang. Med troen på at alle skal sitte hjemme og kjøpe alt på nett som man får levert i fanget av droner kaster man midler over netthandelsaktører selv om de åpenbart går konkurs med en gang man slutter å fore dem med stadige innsprøytninger av ny egenkapital.

Som Ingeniøren sikkert har fått med seg så er norsk dagligvarebransjes neste store konkurs igjen ute etter midler. Med overskriften "Nettmat-selskap på investorjakt igjen" får man på betalingsversjonen av dn.no i dag en lengre artikkel om Kolonial.no sin formodentlig siste krampetrekning i investormarkedet. Meglerhusenee SEB og Arctic er engasjerte for enda en gang å få med seg enda flere investorer på det største økonomiske selvmordet i dagligvarebransjen i vår tid. De eksisterende eierne med Rasmussenfamilien i spissen har lukket døren til hvelvet så nå må enda flere investorer lures inn i den økonomiske ulykken det er å satse surt oppsparte midler på noe som er dømt til å mislykkes økonomisk. Dagligvarer levert på døra til samme pris som i butikken er dømt til økonomisk undergang. Plukk- og leveringskostnadene er alt for høye til at man noen gang klarer å gå med overskudd.

clanz
30.05.2018 kl 23:21 12616

Spørsmålet er ikke om netthandel er lønnsomt idag... spørsmålet er hvor er vi om 5-10 år?
Det er åpenbart at netthandel vil ta helt over i mange bransjer/handelsvarer, og er på FULL frammarsj og kommet for å bli!
De som jobber i retail ser butikkdøden allerede nå... ikke på kjøpesentre kanskje enda men små butikker... som f.eks. selger parfyme/sminke er f.eks. på full fart til å bli utkonkurrert av små nettbutikker som blivakker.no med varehus på rimelige lokasjoner. Om 5-10 år er det all grunn til å tro at handelsopplevelsen ved netthandeler er kraftig forbedret. Kanskje lykkes også Posten eller andra aktører med logistikken fram til kunden f.eks. ved henting i kundens postkasse/arbeidsplass/selvkjørende biler etc. Kanskje kan man laste opp 3D skann av hele kroppen og få visualisert hvordan klær passer kroppen og hva andre kunder med lik fasong kjøper... det er ingen grenser for hvilke muligheter som kan komme. Jeg vil derfor påstå at det er høy risiko ved å investere i kjøpesentre anno 2018 idag... det er STOR usikkerhet om framtiden, eneste vi vet er at MYE vil skje ifm. netthandel... det betyr selvsagt ikke en brå død for kjøpesentre de neste 2-3 årene. MEN kanskje kjøpesentrene f.eks. vil omsette for 5-10% mindre enn de gjør idag om 5 år? og få en lang og smertefull nedadgående trend etter det..... selvsagt vil det være rom for cafeer, bibliotek, treningssentre, kino, matbuikker m.m. men det klarer ikke å motvirke den omveltningen vi er oppe i nå. Tipper det er få mennesker under 40-45 år som investerer i kjøpesentre idag....

Godt innspill clanz. Det jeg undrer meg over i forhold til ditt gode poeng er hvorfor OLT da stadig utvider diverse sentre. Er de dumme? Eller kortsiktige? Tilpasser de seg en etterspørsel som opplagt må være der nå, uten å ha en analyse som tilsier at etterspørselen etter lokaler også vil være der om en del år? De kan jo heller investere i andre sektorer innen eiendom hvis de mener at kjøpesenter er suboptimalt.
Olav2
01.06.2018 kl 12:52 12463

Det finnes unntak fra regelen at nettbutikk er dårlig butikk Clanz, og du har vært dyktig til å finne eksempelet på det i form av det som vel må karakteriseres som den største norske netthandelssuksessen BliVakker.no. BliVakker.no sitter igjen med ca 10 % av omsetningen som overskudd og slår da etter hva jeg forstår alle andre norske netthandelsaktører i overskuddsprosent. I tillegg til den økonomiske suksessen regjerer BliVakker.no som nummer 1 på listen over Årets norske nettbutikk.

https://no.ehandel.com/artikler/dette-er-arets-beste-norske-nettbutikker-fjorarsvinneren-falt-to-plasser/413809

Som andre suksessrike netthandelsaktører har BliVakker.no også forstått at det ikke nødvendigvis er optimalt med bare nettsatsing. For en drøy måned siden åpnet BliVakker.no sin første butikk.

https://www.dagbladet.no/nyheter/tar-nettsuksess-til-gaten/69719392

I tillegg til produkter som kan sendes på nett, som f.eks. filmer, musikk og billetter, finnes det også fysiske produkter som har en fremtid på nett. Ihvertfall har man produkter i dag som klarer seg bra på nett. Bl.a. som følge av at de har leverandører som ikke agerer riktig på nettaktørenes tyveri av butikkunder. Kunder som går i butikk for å prøve varene for etterpå å kjøpe på nett er et problem som flere av BliVakker.nos potensielle merkevareleverandører agerer korrekt på. BliVakker.no argumenterer bl.a. for butikkåpning i form av at flere leverandører krever butikksalg for å levere varer til BliVakker.no.

Mange nettaktører lever idag ikke bare på tyveri av butikkunder, men også på et mildt sagt sinnsykt norsk avgiftssystem. At kjøp av varer under 350 kroner fra utlandet unngår avgifter enten avgiften har prefikset merverdi eller sukker medfører at man kan kjøpe en boks cola med og uten sukker for 4 kroner inklusive frakt og pant. Pant som man ikke får igjen så lenge boksene ikke er norske og dermed går rett i søpla. Norsk avgiftssystem hånd i hånd med netthandelsaktørene gjør den i utgangspunktet sinnsyke leveransen av brus fra Tyskland direkte til norske konsumenters nærbutikk til en økonomisk suksess med statskassen og miljøet som de store taperne. Selvfølgelig som en midlertidighet inntil våre kjære blåsvarte politikere får ut fingeren og gjør noe fornuftig med galskapen.

Det er mange netthandelsaktører som i dag lever på investorers overdrevne tro på fremtiden, tyveri av butikkunder og et sinnsykt norsk avgiftssystem. Når denne kunstige stimulansen opphører dør netthandelsaktørene en etter en. Som en av de fremste i dødskøen står det fullstendige økonomiske vanviddet Kolonial.no. Som ved døden ikke bare dør selv, men nærmest begraver hele prosjektet norske dagligvarer på nett. Det er kun hvis man tar seg godt betalt for plukking og levering at det fungerer i de sentraleste strøk av Norge å levere dagligvarer på døra. Slik man hadde aktører som gjorde før Kolonial.no tok rotta på dem alle. Aktører som neppe kommer tilbake til et marked som er langt mindre enn Kolonial.no sin omsetning. Selv om Kolonial.no er alene om dagligvarer på nett i Norge og derfor kan agere som en monopolist så klarer de ikke å skru opp prisene nok for å gå med overskudd. De har allerede en alt for høy omsetning i forhold til den etterspørselen man får hvis de skrur opp prisene til det de må ha for å dekke sine kostnader. Prisene må opp 30 til 40 % for å dekke kostnadene og da er de fleste kundene tilbake i butikk.
Redigert 03.06.2018 kl 14:07 Du må logge inn for å svare

Storebrand kapitalforvaltning har gjort en analyse på den avslutede Q1 raporteringssesongen og rangert de 10 selskapene som kom med best positiv overraskelsen kontra mest negative overraskelsen. På Topp 10 listen til Storebrand finner OLT seg. Det som også er interessant å merke seg er at Storebrand kapitalforvaltning har fått opp øynene for OLT og er nå inne på topp 30 listen over største aksjonærer i OLT. Her kan det være mer å gå på så det blir spennende å se i fremtiden hva Storebrand får ut av OLT.
Olav2
04.06.2018 kl 19:57 12213

Etter dagens kursoppgang på kr 3,20 er man tilbake til en forventning om å nå 200 kroner innen årets jul ringes inn. På 8 uker har kursen økt med kr 11,60 som tillagt kr 2,20 i utbytte gir en gevinst på 13,80, eller kr 1,73 per uke. For å komme til 200 må kursen øke med kr 56,40 som tillagt utbyttet på kr 2,20 gir en vekst på kr 58,60. kr 1,73 vekst per uke i 34 uker gir 58,65 slik at kursen havner på 200 kroner 4. desember i år.

Det er ikke bare børsen som var positiv til OLT i dag. Med overskriften "OLAV THON Gold for the price of silver" skrøt DnBs eiendomsanalytiker Simen Mortensen så mye av OLT at uforandret kursmål var den største overraskelsen. Forklaringen er vel at Simen Morgensens kursmål på kr 210 er et så solid hopp opp fra dagens kurs at han vel ikke føler behov for å skyve fremtidsmålet enda høyere opp. Kursmålet er hva Simen Mortensen tror kursen er 1 år frem i tid.

På sitt andre morsmål skriver Simen Mortensen "With several of Norway’s largest shopping centres and an Oslo CBD-based office portfolio, we believe the yields are more than fair, screening more conservative than most other Norwegian and Finnish listed peers with similar assets." Dvs at han mener at OLT har verdsatt eiendommene mer forsiktig enn de fleste andre eiendomsselskaper i Norge og Finland har gjort. Simen Mortensen sier også "The reported value change on real estate assets was NOK51m QOQ, and the Q1 2018 EPRA NAV was reported at NOK284/share to which the stock is trading at a c46% discount. This is the largest discount since the company started reporting EPRA in 2009." Simen Mortensen påpeker at børskursen er lavere i prosent av selskapets nettoverdi enn den noen gang har vært etter at OLT startet å rapportere selskapet nettoverdi.

Simen Mortensen mener med andre ord at man har den meget spesielle situasjonen at OLT bokfører eiendommene lavt i forhold til virkelig verdi samtidig som børsen priser OLT lavere i prosent av bokført verdi en noen gang tidligere. Dobbelt billig med andre ord. Gull for prisen av sølv er ingen overdrivelse.

I forrige uke var det Odin-forvalter Thomas Nielsen som skrøt. "Odin-forvalter Thomas Nielsen mener man kan kjøpe OLT-aksjen til halv pris og mener det virker som om investorene har fått solstikk i godværet etter kursfall på 10 % i år. Han mener tallene er strålende med god drift, stabil vekst i leieinntekter og resultater, solid balanse og lav ledighet. Ifølge Nielsen handles eiendomsaksjen til en P/E på 9 mens bokførte verdiene er helt oppe i NOK 284 mot en aksjekurs på under NOK 150. Han oppfordrer sterkt selskapet til å bruke sin solide ballanse og sterke kontanstrøm til å kjøpe tilbake aksjer."

Det har blitt litt mer positivitet om OLT den siste tiden. Børsens galskap i form av å selge gull for mindre per kilo enn de kjøper dritt er nok iferd med å ebbe noe ut. Men fortsatt er det veeeeeldig langt frem til en normal prising av verdiskapningsmaskinen OLT. OLT som er så gull at børsens lett tilbakestående heller kjøper netthandelsselskaper for 100 til 500 ganger resultatet enn OLTs 9-ganger.
Redigert 04.06.2018 kl 19:59 Du må logge inn for å svare
Olav2
06.06.2018 kl 03:02 12085

Mens man venter på nyheten om at Kolonial.no innstiller virksomheten har dn.no snakket med Rasmussenfamilien som har investert 500 millioner kroner i at man lykkes med å tjene penger på å levere dagligvarer på døra til samme pris som man betaler i butikk. Investert er dog nødvendigvis ikke den riktige betegnelsen på hva Rasmussenfamilien har holdt på med i det kommende konkursboet.

https://www.dn.no/nyheter/2018/06/05/1802/Handel/investoren-har-gatt-inn-med-en-halv-milliard-i-dagligvarenykommer-en-fare-for-at-de-ikke-lykkes

Hvordan kan man bruke 500 millioner kroner på et selskap som bruker pengene på å dekke løpende underskudd? Et løpende underskudd fordi prisen på produktet man selger ikke er høy nok til å dekke løpende kostnader. Det er ikke snakk om at man putter pengene inn i noe som blir til noe etterpå. Som man f.eks. gjør i et selskap som utvikler noe med pengene enten det er en ny kreftmedisin eller en ny app. Det eneste Kolonial.no har igjen for alle pengene de har brukt er fornøyde kunder som har fått levert dagligvarene gratis på døra og dermed sluppet å gå i butikken selv. Kunder som umiddelbart snur nesa en annen vei når selskapet tar seg betalt for tjenesten.

Det er symptomatisk for vår tid at Rasmussenfamilien og andre satser millionbeløp på noe som har så liten sjanse for å lykkes. Ikke på egen greie, men på det noen andre har engasjert seg i som de trenger midler til for å gjennomføre. Positivt i den grad det man satser på har livets rett. Negativt hvis det kun er sløsing med ressursene. Det siste for Kolonial.no som engasjerer seg i den umulige næringen levere dagligvarer i Norge på døra for samme pris som man betaler i butikk.

Dagligvarer på døra er en enda mer håpløs næring i Norge enn i de aller fleste andre land. Nordmenn bor sprett som øker kostnadene ved hjemlevering og ufaglært arbeidskraft er dyr. Både den spredte bosettingen og de høye lønningene for ufaglært arbeidskraft gjør hjemlevering langt vanskeligere økonomisk. Betalingsevnen i Norge er stor, men ikke så stor at det motvirker effekten av at kostnadene ved hjemlevering sannsynligvis er høyere i Norge enn i noe annet land.

Olav2
10.06.2018 kl 09:40 11853

Medias bruk av "eksperter" fra netthandelsbransjen er nok i stor grad årsaken til både den overdrevne positiviteten til netthandelsaktører og den overdrevne negativiteten til butikkhandelsaktører som man har opplevd på børs. Herunder negativiteten til OLT hvor man i påsken opplevde at børsverdien havnet helt nede på 50 % av underliggende verdier. De engasjerte fra netthandelens side har i stor grad fått uimotsagt lov til å holde på med sine overdrevne vyer om et fremtidig samfunn hvor nærmest alt blir levert på døra.

Den argentinske akademikeren Andy Stalman stiller i klassen uavhengig ekspert og tegner på litt gebrokkent engelsk et bilde av netthandel mot kjøpesentre som er verdt å høre på.

https://www.moneyweb.co.za/moneyweb-radio/digital-reinvigorated-the-mall/?cn-reloaded=1
Olav2
14.06.2018 kl 13:49 11458

OLT ga i går børsmelding om to nye obligasjonslån. Et 3-års lån på 1,1 milliarder kroner med en margin på 0,52 % og et 5-års lån på 550 millioner med en margin på 0,685 %.

https://newsweb.oslobors.no/message/453547
https://newsweb.oslobors.no/message/453564

I UNIONs siste bankundersøkelse var snittmarginen for et nytt 5-årslån med 65 % belåning 2,34 % og beste margin 1,8 %.

http://www.estatenyheter.no/2018/05/22/bankmarginen-peker-fortsatt-nedover/

OLT låner i obligasjonsmarkedet med 1,65 prosentpoeng lavere lånerente enn gjennomsnittet i bank og 1,11 prosentpoeng lavere lånerente enn beste banklån.

OLT har lånekostnader som alle unntatt Entra bare kan drømme om. Marginene ved låneopptak er så lave at hvis OLT hadde refinansiert alle lån med samme løpetid og rentebinding som OLTs eksisterende lån hadde gjennomsnittlig lånekostnad falt 1 prosentpoeng fra den rapporterte gjennomsnittsrenten på 3 % til en gjennomsnittsrente på 2 %. Som da igjen hadde medført 33 % fall i OLTs finanskostnader. Finanskostnadene hadde falt med 55 millioner kroner per kvartal eller 220 millioner kroner per år.

OLT har pga de langt høyere rentesatsene på eksisterende lån (gamle fastrentelån) enn dagens rentesatser kostnadsført og avsatt 1,476 milliarder kroner som gjeld med betegnelsen "virkelig verdi renteswaper". All fremtidig merrente på de gamle fastrentelånene er allerede kostnadsførte som regnskapsmessig medfører at fremtidige netto finanskostnader er som dagens rentenivå. Avsetningen på 1,476 milliarder kroner tilbakeføres som en negativ finanskostnad under "verdiendring finansiell instrumenter" over lånenes gjenværende løpetider som gir netto fremtidige finanskostnader som om lånene hadde blitt refinansierte i dag.

OLT fremtidige finanskostnad på 2 % gir et stort fremtidig løpende overskudd med en nettoleie på godt over 5 % av eiendommenes bokførte verdier. Verdsettes eiendommene via børskursen faller verdiene med ca 30 % som får nettleien over 7 % av eiendomsverdiene. 2 % finanskostnad når man får 7 % nettoleie gir et fremtidig løpende overskudd det virkelig står respekt av.

OLT lever i en økonomisk drømmeverden med hovedkostanden finanskostander som knapt når hovedinntekten nettoleie til knærne. Drømmeverden økonomisk som børsen priser til konkursfrykt minus. Dagens børs klarer kunststykket å prise OLTs økonomiske drømmeverden som om selskapet er iferd med å knele økonomisk. I en børstid da selskaper som kun går med underskudd prises til himmelen og litt til.
Olav2
16.06.2018 kl 14:07 11315

Komplett Group (Komplett AS med datterselskaper) har kommet med regnskapene for 2017 for den norske netthandelsvirksomheten. Komplett Group er norges største netthandelsaktør eid av Stein Erik Hagen med familie.

Driftsinntekter i millioner i 2017 for norske heleide døtre (2016 i parentes):
-Komplett Services AS: 4.396 (4.355)
-Komplett Distribusjon AS: 1.430 (1.192)
-Komplett Mobil AS: 71 (3)
Sum heleide døtre: 5.897 (5.550)

Resultat før skatt i millioner i 2017 for norske heleide døtre (2016 i parentes):
-Komplett Services AS: 68 (132)
-Komplett Distribusjon AS: -20 (-12)
-Komplett Mobil AS: -26 (-7)
Sum heleide døtre: 22 (113)

Driftsinntekter i millioner i 2017 for norske deleide døtre (2016 i parentes):
-Komplett Apotek AS: 74 (24)
-Babybanden AS: 75 (68)
-Sixbondstreet AS: 33 (17)
Sum deleide døtre: 182 (109)

Resultat før skatt i millioner i 2017 for norske deleide døtre (2016 i parentes):
-Komplett Apotek AS: -34 (-27)
-Babybanden AS: -7 (1)
-Sixbondstreet AS: 0 (-4)
Sum deleide døtre: -41 (-31)

Sum hel- og deleide datterselskaper i millioner (2016 i parentes):
-Driftsinntekter: 6.079 (5.659)
-Resultat før skatt: -19 (82)

https://www.proff.no/selskap/komplett-as/sandefjord/datamaskiner-og-utstyr/IG7LDDU009N/

For den norske netthandelsvirksomheten til Hagen har driftsinntektene økt med 7,4 % fra 2016 til 2017. Resultat før skatt har gått fra et overskudd i 2016 på 82 millioner kroner til et underskudd i 2017 på 19 millioner kroner.

Det er ingen feststemning hos Hagens netthandelsvirksomhet. Moderat vekst og underskudd er neppe noe den spaglade norske milliardæren jubler over. Kun 1 av 6 døtre gikk med overskudd i fjor. Et overskudd som er halvert fra året før.

Det børsen frykter skal ta livet av norske kjøpesentre og dermed knele OLT går dårlig selv hos den største, og over tid mest suksessrike, av de norske netthandelsaktørene. Det er nærliggende å tro at den påståtte drapsmaskinen netthandel er nærmere døden selv enn å drepe norske kjøpesentre. Hvis man da ikke har påsatt netthandelsskylapper og handler aksjer på Oslo Børs.
Olav2
18.06.2018 kl 09:06 11180

Blivakker.no i 2017 i millioner kroner (2016 i parentes):
Driftsinntekter: 404 (349)
Resultat før skatt: 46 (47)

https://www.proff.no/selskap/blivakker.no/kristiansand/kosmetikk-parfyme-og-friserartikler/IGFJIPP0ZCC/

Blivakker.no hadde i 2017 en omsetningsvekst fra året før på 16 % og et fall i resultat før skatt på 2 %. Resultat før skatt i prosent av driftsinntekter falt fra 13,5 i 2016 til 11,4 i 2017. Til tross for en negativ utvikling i resultatet fra året før gjorde Blivakker.no det meget godt økonomisk også i 2017. Utviklingen er dog ikke så god som i tidligere år. Omsetningsveksten var langt dårligere og resultatveksten uteble.

Blivakker.no er et heleid datterselskap av Brandsdal Invest AS.

Konsernregnskap Brandsdal Invest AS i 2017 i millioner kroner (2016 i parentes):
Driftsinntekter: 702 (595)
Resultat før skatt: 25 (41)

https://www.proff.no/regnskap/brandsdal-invest-as/kristiansand-s/hovedkontortjenester/IGCSEV210NZ/

Brandsdal Invest AS unntatt Blivakker.no:
Driftsinntekter: 298 (246)
Resultat før skatt: -19 (-6)

Nesten halvparten av overskuddet i Blivakker.no ble sølt bort på andre typer netthandelsengasjement.

Som i Hagens Komplett bruker Brandsdal overskuddet fra det som er en økonomisk suksess til å satse på netthandel som ikke er en økonomisk suksess. Et fenomen man også finner igjen f.eks. hos Amazon som bruker overskuddet fra de sunde delene av virksomheten til å satse på vekst i netthandel som aldri har gått med overskudd. Et overdrevent fokus på økt volum som kommer til å sende økonomiske suksesser innen netthandel ut i økonomisk ulykke. Når det butter økonomisk i det som var en økonomisk suksess faller man fort tynget av det som aldri har vært en økonomisk suksess.

Blivakker.no sin økonomiske suksess har en bismak. Suksessen skyldes ikke netthandelens fortreffelighet innenfor det som er ment å gjøre kvinner vakrere. Suksessen skyldes det som nok store deler av blivakkerbransjen oppfatter å være juks. Blivakker driver med parallellimport av de varene de selger og har derfor langt lavere innkjøpskostnader enn hva den etablerte blivakker-bransjen har. Blivakker er ikke autorisert forhandler der parallellimport praktiseres, men er kun en som kjøper av en eller annen som gir lavere innkjøpspriser enn den autoriserte og aksepterte innkjøpsmåten gir.

https://www.blivakker.no/kundesenter-hvordan-opererer

Blivakker.no skiller seg dog ikke mye fra hva som er vanlig innenfor netthandel. Økonomisk suksess i netthandel er i stor, om ikke i avgjørende grad, avhengig av at nettaktørene får kjøpt inn varer for lavere priser enn det butikkaktørene får. Billigere innkjøp av varer som nødvendigvis ikke er like gode som de man får kjøpt i butikk. Eksemplene på at man får levert varer fra nettet som ikke holder butikkstandard er mange.

Redigert 18.06.2018 kl 16:37 Du må logge inn for å svare
clanz
18.06.2018 kl 23:12 11061

Det er kombinasjonen av en rekke teknologitrender som forenkler netthandelen... og utviklingen er eksponensiell.... eksponensiell vekst i datakraft, lagring, nettverk, kunstig intelligens +++ om 10 år har vi muligheter som vi ikke aner rekkevidden av nå innen netthandel. I tillegg vokser det opp generasjoner som har nye vaner og ikke henger seg opp i gamle vaner. De som er 20 år idag er 30 om 10 år... osv.

Ingen kan i 2018 mene at kjøpesenterdøden er noe som ikke vil skje... det er kun et spørsmål om tid og hvor alvolig den blir.
At mange nettbutikker ikke er lønnsomme idag betyr ikke at de ikke vil være lønnsomme imorgen. Og det er et numbers game.... når volumet blir stort nok for netthandel aktørene tipper plutselig balansen andre veien.... for noen typer av butikker har det skjedd allerede.

Å sitte med OLT er som å satse penger i Norske Skog før underskuddene begynte å vise seg.... veldig billig på papiret... men allikevel grisedyrt!!
Tror du kan se langt etter 200 kr i OLT....

Olav2
19.06.2018 kl 07:34 11012

Du representerer flertallet av investorer clanz med ditt syn på netthandelens fremtidige økonomiske suksess og kjøpesentrenes stikk motsatte økonomiske katastrofe. Investorer som priser netthandelsaktøren Zalando som går med underskudd til 3 ganger årlig omsetning og butikkhandelsaktøren Hennes & Mauritz som går med overskudd til 1 gang årlig omsetning. Eller som priser kjøpesenteraktøren OLT med eksponensiell vekst i løpende overskudd i klasse med Norske Skogs økonomiske tilbakegang. Troen på netthandelens fremtidige økonomiske suksess er enormt stor og neppe slått i størrelse av annet enn troen på kjøpesentrenes fremtidige økonomisk katastrofe. Men, har dere rett clanz?

Det uløste problemet til netthandel er å få fysiske varer fra produsent til kunde raskt og billig nok til å slå butikkhandel i attraktivitet. Et uløst problem som ikke løses av økt datakraft, økt lagringskapasitet, bedret nettverk eller kunstig intelligens. Løser ikke netthandel av fysiske varer dette problemet så vil netthandel av fysiske varer fortsette å være et langt dyrere alternativ enn dagens hovedsalgskanal butikkhandel. Da vil netthandel av fysiske varer måtte fortsette å kjøpe varer billigere fra uautoriserte kilder og/eller fortsette å leve på avgiftsfritak eller annen konkurransevridning i deres favør for å gå med overskudd. Eller da må netthandel av fysiske varer fortsette å leve på investorenes tro på den fremtidige økonomiske suksessen i form av å stadig få tilført midler for å dekke løpende underskudd. Midler hentet fra annen virksomhet som går med overskudd og/eller midler hentet utenfra virksomheten i form av tilførsel av ny egenkapital.

Foreløpig er det intet som tyder på at netthandel noen gang vil løse problemet med å få fysiske varer raskt og billig nok fra produsent til kunde. Dronelevering er ingen løsning verken økonomisk eller praktisk i et omfang ut over det ubetydelige. Man vil ikke ha et fremtidig samfunn med himmelen full av droner som frakter fysiske varer i alle retninger. Netthandel er vår tids dotcom boble. En overdreven tro på noe nytt som man smertelig vil tape på og som det etablerte må lide seg gjennom inntil troen på det nye gir seg.

Redigert 19.06.2018 kl 19:00 Du må logge inn for å svare

«Otto Olsen Bygg AS i dag har gjort avtale om kjøp av 8908 aksjer i Olav Thon Eiendomsselskap ASA til kurs 151,5 hver. Otto Olsen Bygg AS har etter dette kjøpet en beholdning på 685.128 aksjer. Otto Olsen Bygg AS er 100 % eiet av Line Norbye, som er innsider gjennom styreverv i OLT.»

Line norbye har brukt nedturen i OLT flittig til å kjøpe aksjer til god rabatt.
Redigert 19.06.2018 kl 18:48 Du må logge inn for å svare

E24 har en bra podcast om dageligvarer på nett. Det har skjedd en enorm holdningsendring innenfor matvarer på nett på veldig kort tid. Man skal ikke lengre tilbake enn til 2017 hvor man kunne høre om markedsaktører fortelle om enorm vekst og "sky is the limit".
E24 sin podcast forteller idag ett helt annet bilde av ett marked hvor vekst er byttet ut med forsvarlig og økonomisk profitabel vekst.
Clanz sin holding til netthandel bærer preg av å være veldig 2017...
https://e24.no/podcast/e24-podden/slikskaldetjenepengerpadagligvarerpanett/

Komplett gruppen sier de er nordens største på netthandel og at de omsatte for 8,1mrd i 2017. Tilsvarende tall i 2016 var ca 7,7 mrd. De økte omsetningen med ca 4,4% når man tar med absolutt alt. Som Olav2 har påpekt tidligere her så tapte de penger på denne driften.
http://www.komplettgroup.com/no/komplett-group/ledende-pa-netthandel/
Elkøp Nordic som selger på nett og butikk hadde en vekst på 9%, altså dobbelt så stor vekst som komplett gruppen. Men kanskje mer imponerende, de satt igjen med over 1 mrd og økte bunnlinjen med nesten 11%. Liten tvil om hvem som er vinneren i Norden, skal du vinne nordiske forbrukere er du avhenging av både fysisk og online tilstedeværelse, dette burde være en no-brainer for alle nå.
https://www.dn.no/nyheter/2018/06/21/0816/Handel/-det-er-godt-a-vaere-litt-nervos
clanz
21.06.2018 kl 23:10 10615

Jeg har ikke sagt at netthandel vil erstatte kjøpesentre over natten.... det jeg mener er at netthandel på sikt vil ta over i flere og flere bransjer... og det kommer et "tipping" point der omsetningen blir størst på nett... og får lavere kostnader også pga. volumet blir størst. Matbutikker vil neppe være blant de første som får et slikt tipping point... men det har skjedd allerede for sminke/parfyme etc ref. blivakker.no

Ser man netthandel totalt sett øker også netthandelen jevnt og trutt: https://www.hegnar.no/Nyheter/Naeringsliv/2018/06/Netthandelen-oeker-fortsatt

Bare fordi netthandel ikke kommer med engang... betyr ikke det at den ikke kommer for fullt tilslutt!

Syns det er veldig snevert og skrive at økt datakraft, økt lagringskapasitet, bedret nettverk eller kunstig intelligens ikke kan løse utfordringene man har med netthandel idag... setter man de trendene sammen får man veldig snart selvkjørende biler som fint kan transportere varer antagelig svært rimelig etterhvert. Hva skjer da med alle kjøpesentrene? får thon fortsatt lånt til 1-2% rente av obligasjonseierne tro?

"Gaming er enkeltsegmentet som bidrar mest til Elkjøp-veksten. Egne gaming-avdelinger i butikkene har bidratt til at spillsalget har steget fra 900 millioner kroner til 3,2 milliarder kroner.

Les også: DNB må bidra med 400 mill. i nytt spleiselag
Stein Erik Hagens nettbutikk Komplett har i en årrekke hatt en sterk posisjon på spill pc-er, men nå har Elkjøp meldt seg på og økt salget av kraftige maskiner som bygges fra bunnen av."

dette er klippet fra dn artikkelen linket til i forrige innlegg.
For Komplett sin del frykter jeg at 2018 er året de kommer til å oppleve omsetningsfall, Elkjøp kommer til å stjele så store markedsandeler innenfor Gaming-segmentet at omsetningen i 2018 vil falle. Hva skal alle de som mener netthandel er fremtiden si da? Nordens største netthandelsaktør blir utkonkurrert av Elkjøp som kombinerer netthandel og ordinær butikkhandel.

OLT aksjen handles til nesten 50% rabatt nå, historisk bruker rabatten å være ca 30%, dvs aksjemarkedet har priset inn ca 20% "kjøpesenterdød". Når markedsaktørene i aksjemarkedet innser det samme at netthandel ikke blir totalitær men ett fint supplement, er det rom for en ca 20% rask reprising i aksjen.
joni
24.06.2018 kl 22:47 10452

Det er ikke hovedsaklig frykten for kjøpesenterdød som gjør at OLT verdsettes med økende rabatt. Det er eierstrukturen.

Det har jo ikke vært noen endringer i eierstrukturen siden tidenes morgen. Unntatt da stiftelsen tok over eierskapet i Olav Thons aksjer. Men det begynner å bli en stund siden, og kursen burde korrigert raskt den gangen, dersom det skulle påvirket kursen.
clanz
24.06.2018 kl 23:45 10399

Ingeniøren: mener du at netthandel ikke er har noen framtid fordi en tradisjonell aktør (som vrir stadig mer av sin omsetning over på netthandel) satser tungt på spillmarkedet og naturligvis får en fair andel av markedet?

Min påstand er at skal du lykkes i retail må du møte kunden på både nett og i butikk. Det nytter ikke å bare kjøre nett slik som komplett gjør, på lik linje som at det ikke funker å kun møte kunden i kun butikk.
Som CFO i OLT sa på en investorpresentasjon for en tid tilbake; «kanskje Amazon eller Zalando er vår største leietager om 10 år»
Aktører som kun satser på nett vil sakte men sikkert bli utkonkurrert eller spist opp av seg selv iform av stadig tap på driften. Noen nisje aktører vil vi selvfølgelig ha. Blivakker.no sin økonomiske suksess er grunnet parallellimport som store seriøse aktører ikke vil vedkjenne seg ved.

joni
25.06.2018 kl 07:18 10327

Morten. Det har tatt tid for markedet å ta inn over seg realitetene som er at nåværende eiersituasjon er låst til evig tid. Det innebærer, som vi etter hvert har fått erfare, utbytter på brøkdel av prosent av aksjens matematiske verdi og ingen utsikt noensinne til strukturelle endringer som kunne realisert substansverdiene. Jeg er overrasket over at den holder seg så bra som den gjør. Eneste mulighet for kursstigning er endret utbyttepolitikk som gir aksjonærene en rimelig andel av verdiskapningen. Det ligger ikke i kortene. Det er ikke i Olav Thons ånd og ikke i stiftelsens interesse.
Redigert 25.06.2018 kl 07:21 Du må logge inn for å svare

Rabatten i forhold til substansverdi har i snitt ligget på ca 28% siden 2009 da OLT begynte å rapportere EPRA NNNAV i kvartalsrapportene.
Rundt Mars 2017 var rabatten 32% også har den gradvis økt utover 2017 og frem til dags dato på ca 47-48%.
I den grad noe er normalt i OLT så har den svingt mellom 2% (mars 2015) og vært på ca 35% (mars 2013).
Eierstrukturen og det lave utbyttet har vært lik i hele perioden.