Har svingningene økt på OSE og andre børser - hypoteser


En skulle tro at jo større markeder er, og jo flere som tar del, jo mer effektive skulle de bli. Det ser ikke slik ut for meg. Det synes som om svingningene/volatiliteten har økt veldig de siste år, særlig på Oslo Børs men også i litt mindre grad på andre børser, og i større grad f.eks. oljeprisen. I enkeltaksjer er det ellevilt.

For en som ikke følger så mye med, så fremstår det som om svingningene/volatiliteten har økt veldig på Oslo Børs de senere år. Store selskaper kan synke eller stige mer enn 10 % på en dag, helt uten at det har rot i fundamentale underliggende forhold som påvirker kontantstrømmene og risiko særlig. Dagen i dag er en slik dag. Spørsmålet er derfor:
- Er det noen som kjenner til studier av svingningene/volatiliteten på Oslo Børs og andre børser over tid, gjerne også råvarepriser?

Hvorfor kan det være slik, selv om teorien kanskje skulle tilsi noe annet.

1) Det er nok mye mer bruk av roboter og algoritmer, og mange av dem er ikke basert på fundamentale forhold. Og når disse er i flertall så følger ikke prisene fundamentale forhold. Det forstyrrer ordrebildet.

2) Det er mye mer kortsiktighet. Millisekunder er det nye. Det handles uten at det har rot i fundamentale forhold. Mye ressurser brukes på være før andre. Det blir bare tull når det ikke er fundamentalt fundert. Det er nok også "sniking i køen." Hvem har ikke opplevd, at nesten før en rekker å endre en ordre, så har noen kommet en i forkjøpet. En må derfor opp- eller ned i kurs om en skal kjøpe eller selge, eller vente. Det øker svingningene.

3) Det er nok mye mer shorting, også relatert til forsikring av gjeld, og aktører som henger seg på dette. De ønsker emisjoner for å dekke short og sikre gjelda. De er tjent med økte svingninger som øker risikoen og med det også senker kursen og øker kapitalkostnadene. Det handler mye om omfordeling av verdier, ikke skaping av verdier. Det kan synes som om visse kapitaltunge selskaper med mye gjeld er veldig utsatt for dette, som NAS og SDRL.

4) Det kan synes som om større banker vel ofte blir tatt for å ha påvirket priser, som valuta og råvarepriser. Det synes tidvis som ganske få personer handler på vegne av store aktører. Når dette er mulig i valutaer og internasjonale renter, som er store markeder, forundrer det meg ikke i det hele tatt om dette også er tilfelle i indekser og enkeltaksjer. Ikke i det hele tatt. I oljemarkedet skal det ikke mer enn et par store supertankere som leverer / ikke leverer for å påvirke lagertallene og med det oljeprisen 4-5 %.
Bakgrunn fra i dag: https://www.dn.no/marked/valutamarkedet/barclays/jp-morgan/massesoksmal-mot-fem-storbanker-for-a-ha-manipulert-hele-valutamarkedet/2-1-645725

5) Tidvis ser vi "tastefeil", som noen kaller det utløse kursfall på over 10 %. Det er nok ofte etter mitt syn heller forsøk på å trigge stopp-losser og kursfall. Kursmanipulasjon. Ikke mer, ikke mindre.

6 Det skrives mye rart i pressen. Til tider kan en lure på hvem som har skrevet hva etter ide fra hvem.

Hva tenker dere?

Ønsker alle en god sommer,
Redigert 30.07.2019 kl 17:35 Du må logge inn for å svare

7. Ved å shorte aksjer på Oslo Børs, får en også shorta kr-kursen. Kronekursen raser, tross fundamentale forhold. Kanskje shorting av aksjer, også spiller inn her.