Norsk biotek - krakkemisjoner i biotek bør være en saga blott


INNLEDENDE BEMERKNINGER
I en annen tråd har jeg varslet at jeg skulle komme med en oppskrift på hvordan jeg mener vi kan løse et av de viktigste problemene med den store kapitalmangelen i norsk biotek:

https://forum.hegnar.no/thread/26122/view

Jeg vil også sterkt oppfordre dere alle til å lese Peter Warrens beskrivelse av hvordan markedskreftene rått styrer nyemisjoner, og hvordan de store meglerhusene rått utnytter den lojale investorbasen i sårbare næringer som biotek. Warrens beskrivelse gjelder ikke spesielt biotek, men helt samme opptreden han har sett i NAS og IDEX:

http://www.peterwarren.no/ (blogginnlegget av 2.5.2019)
https://www.hegnar.no/Nyheter/Boers-finans/2019/05/Peter-Warren-De-prioriterer-bjellesauer-og-kortsiktige-spekulanter

Konklusjonen er at han er sterkt kritisk til hvordan ledelsen i selskaper, spesielt de som er underkapitaliserte, kan finne på å gi en gavepakke til alle andre enn selskapets langsiktige og lojale investorer. Warren stiller blant annet de betimelig spørsmålene:

- hvordan kom selskapenes styre eller eiere på tanken om at dette var den beste løsningen for selskapet?
- hva ønsket man å oppnå med gavepakkene?
- hvem fremmet idéen og hvem stemte for?
- hvorfor gir man slike gaver til andre enn eksisterende aksjonærer?
- hvordan stiller dette seg i forhold til corporate governance?

Jeg har et omfattende arbeid i gang med å kartlegge norsk biotek-næring, som er beskrevet på en annen tråd (hvor det kommer mer). I den forbindelse har jeg prøvd å se hvorfor og hvordan det svenske biotek-markedet ikke opplever så traurige tilstander som på OSE. Jeg har spesielt sett på hvilke grep man gjør i andre biotek-selskaper for å unngå slike krakkemisjoner som i Norge, i den sårbare forsknings- og utviklingsfasen som er en så stor del av et biotek-selskaps innledende liv.

Og jeg tror jeg har en løsning, som for oss mindre aksjonærer vil fremstå som vesentlig mer lukrativ, og som i større grad tilgodeser den eksisterende lojale aksjonærmasse. Jeg vil benytte PCIB i mitt tankeeksperiment, selv om dette selskapet paradoksalt nok er det som antakelig MINST trenger å få tilført penger nå, men PCIB er ganske langt fremme i min pannebrask p.t.


TENKT EKSEMPEL PÅ EN VESENTLIG MER GUNSTIG EMISJON
Her er et tenkt eksempel på hvordan fremgangsmåten kunne vært om PCIB skulle varslet en emisjon i dag, med tegningsperioden litt frem i tid:

1. PCIB gjennomfører en nyemisjon med fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer for et beløp på MNOK 200. Eksisterende aksjonærer tildeles 1 tegningsrett pr aksje de pr publiseringstidspunktet eier i PCIB.

2. Hver tegningsrett gir rett til å tegne 1 nyemittert aksje i PCIB.

3. Aksjene kan tegnes til kr 30,00 pr aksje i tegningsperioden som varer fra fra 25.5.2019 til 25.6.2019.

4. Til hver aksje som tegnes i emisjonen medfølger 1 vederlagsfri tegningsopsjon.

5. Hver 2. aksje man har tegnet seg for, og fått tildelt i emisjonen, gir rett (ikke plikt) til å tegne 1 ny aksje til en tegningskurs på kr 37,50 per aksje, så fremt tegningen skjer i 1.9.2020 til 30.9.2020 (1 år og 3 mdr frem i tid).

6. Tegningsopsjonene noteres på børsen som et eget omsettelig verdipapir, etter å ha blitt tilordnet eget serienummer. Det er følgelig et fast definert, begrenset antall tegningsopsjoner.


FORKLARINGER/VURDERINGER
Første emisjon som settes i PCIB er en tegningsrettsemisjon på MNOK 200 som innebærer at eksisterende aksjonærer i PCIB tildeles 1 tegningsRETT pr aksje de eier. Hver tegningsrett gir aksjonærene rett til å tegne 1 aksje i emisjonen.

Eksisterende aksjonærer tildeles imidlertid også 1 tegningsOPSJON pr aksje de eier. Hver 2. tegningsopsjon gir rett til å tegne 1 aksje i et tidsvindu som typisk er 1 år og 3 måneder frem i tid. Tegningskursen for PCIB-aksjer ved å bruke tegningsopsjonen er typisk 10-25 % høyere enn den opprinnelige emisjonen blir satt på. Tegningsperioden er på 1 måned, opsjonen er av europeisk type, og opsjonen blir notert og omsettbar i perioden frem til opphør eller den blir benyttet.

Investorene som deltar i emisjonen, får én stk opsjon i tillegg, europeiske type, for hver aksje de tegner seg i emisjonen. Europeisk versjon ( i motsetning til amerikansk versjon) innebærer at opsjonen kun kan innløses i den angitte tegningsperioden fra 1.9.2020 til 30.9.2020.

Innløsningskursen settes for eksempel 10-25 % høyere enn tegningskursen. I mitt eksempel over har jeg forutsatt 25 % høyere strike-kurs på opsjonsaksjene. Blir emisjonen satt på "krakk-nivå", med et stort kursfall fra siste noterte kurs, blir tegningskursen på opsjonsaksjene tilsvarende lav.

Beslutningen om å gjennomføre en slik emisjon med vederlagsfri tildeling av tegningsopsjoner, vedtas på vanlig måte av Generalforsamlingen.

Kursen på en slik emisjon vil ikke trenge lenger å blir satt på krakknivå, siden opsjonstildelingen fremstår som såpass lukrativ at den antakelig vil sikre større deltakelse/interesse, spesielt fra eksisterende aksjonærer.

Ideellt sett skulle man hatt et verktøy for å kunne sikre at investorer som solgte seg ned, eventuelt kvittet seg helt med aksjene tegnet i emisjonen, også gikk glipp av opsjonene. Det har jeg imidlertid ikke funnet noen lovlig eller farbar løsning for. Men det gode trenger ikke være det bestes fiende.

Jeg vil tro at en slik løsning ytterligere kunne styrket lojalitetsbasen av trofaste, og svært nødvendige, aksjonærer i PCIB. Det å delta i en emisjon, som normalt kommer overraskende, ville hatt innebæret et incitament til å tegne seg for eksisterende aksjonærer, som følge av at de hadde fått "gratis" opsjoner i tillegg. Aksjonærene hadde på denne måten fått større del i fremtidig verdistigning, på samme måte som ansatte som tildeles emisjoner. Jeg har tenkt på dette selv, og det er neppe tvil hos meg om at jeg hadde vært mer villig til å delta i en emisjon satt med slike incitamenter.

Og det er ingen urimelighet i at aksjonærene også får del i verdistigningen gjennom slike opsjoner. Jeg vil tro at ledelsen i PCIB også hadde fått større forståelse hos aksjonærbasen for å la opsjoner inngå som en del av kompensasjonen til ledelsen, ved et slikt grep. Kursen skal jo tross alt stige en god del prosenter før opsjonene er "in the money".


EKSEMPLIFISERING MED TALL:
Emisjonen blir idag satt på kr 30,-, hvor eksisterende aksjonærer gis rett til å tegne 1 aksje for hver aksje de allerede har. Omkostningene ved tegningen for eksisterende aksjonærer som anvender alle sine tegningsrettigheter blir kr 0,-, siden dette dekkes av utsteder.

En aksjonær med for eksempel 10 000 aksjer i PCIB, vil tegne seg for kr 300.000 (10 000 aksjer á kr 30,-) i nyemitterte aksjer, som får en kostpris på nøyaktig kr 30,-.

I tillegg har tegningen av aksjene sikret at aksjonæren også får 10 000 tegningsopsjoner. Disse opsjonene gir aksjonæren rett (men ingen plikt) til å tegne ytterligere 5 000 aksjer (1 aksje for hver 2. opsjon) til en kurs på kr 37,50 (25 % høyere strike) i perioden 1.9.2020 - 30.9.2020 (1 år og 4 måneder frem i tid).

Opsjonene er av europeisk type (i motsetning til amerikansk type som kan kreves innnløst når som helst), som sikrer behagelig liten administrasjon av arrangementet, begrenset til et kort lite tidsvindu frem i tid. Aksjonæren vil ha en rett, men ingen plikt til å anvende tegningsopsjonene.

Er børskursen på PCIB høyere enn kr 37,50 i perioden 1 år og 3 måneder frem i tid, vil rasjonelle investorer tegne seg. Er kursen da for eksempel på kr 45,- pr aksje, vil de lojale investorene kunne selge disse 5 000 aksjene igjen med en fortjeneste på kr 7,50 pr aksje (totalt kr 17 500 i mitt eksempel). De kan naturligvis også beholde dem, og sikte på videre oppgang. Aksjonærer som ikke har tilstrekkelig fri kapital til å anvende tegningsopsjonene i akkurat dette tidsvinduet kan i stedet selge opsjonene som er notert på OSE. Verdien på opsjonene vil nødvendigvis være et produkt av real- og tidsverdien, hvor realverdien fort vil sikre kurs på minst kursdifferansen mellom børskurs og tegningskurs (dvs omtrent kr 7,50) pr opsjon man selger.

Hvis kursen i perioden 1.9.2020 - 30.9.2020 skulle være lavere enn kr 37,50 vil det lønne seg å kjøpe aksjene over børs, og tegningsopsjonene vil ikke ha noen realverdi. Den 1.10.2020 (dagen etter opsjonsinnløsningsvinduet) er opsjonene bortfalt, og ikke lenger eksisterende.

For selskapet vil dette være positivt ettersom de da får tilført ytterligere midler gjennom den tilleggsemisjonen som en slik tegning innebærer.

Det er ingen nedside med dette hos verken aksjonærene eller selskapet, siden det eneste som skjer hvis kursen er lavere enn kr 37,50 i perioden 1 år og 4 måneder frem i tid, er at ingen aksjer tegnes. Tegningsopsjonene faller automatisk bort, og ingen skade er skjedd.


MELDING TIL BIOTEK-LEDELSENE
I lys av hvordan det norske markedet har sett den ene krakkemisjonen etter den andre innen biotek spesielt det siste året, er mitt enkle budskap til ledelsen i biotek-selskaper som NANO, PCIB, TRVX, BGBIO mfl:

Jeg vil ikke se nok en emisjon satt i et biotekselskap på krakknivåer, hvor utelukkende meglerhusets eksisterende kremkunder har fått mulighet til en kortsiktig gevinst!

Sørg i hvert fall for å gi eksisterende aksjonærer en slik eksklusiv gulrot!

Jeg er sikker på at dere ville fått en ennå sterkere investorbase.

Eller for å bruke Peter Warrens ord:

..................Er det i det hele tatt noen hjemme her?
Redigert 05.05.2019 kl 19:03 Du må logge inn for å svare
Polygon
05.05.2019 kl 20:09 1540

Dersom eksempelet ditt faktisk er PCIB, så vil en emisjon til 30 kroner med 37 225 888 utstedte retter potensielt hente inn 1,1 milliard kroner og være ekstremt kapitalkrevende for eksisterende aksjonærer. Og rasjonalet for å tegne seg i emisjonen vil i utganspunktet ikke være tilstede ved en emisjonskurs som er lik markedskurs (og en kjøpsopsjon 25% over markedskurs ett år fram i tid er ikke så mye verdt). Jeg mener fortsatt at den beste emisjonsformen er fortrinnsrettet med omsettelige retter og en tegningskurs vesentlig lavere enn markedskurs. Det er ingen “meglerhusets kremkunder” som kan forfordeles i en slik emisjon, i motsetning til i de siste emisjonene i de andre selskapene du nevner. Grunnen til at det ble så stygt for PCIB sin del var sannsynligvis at kapitalutvidelsen var så stor i % (kombinert med en liten klikk av en aksjonærbase som “alle var fullastet”), samt at styret og ledelsen trodde, men åpenbart ikke hadde tiltrukket seg en stor ny eier. Er ikke en enklere løsning på “gulrot og langsiktighet” å tildele 1 aksje for hver n´te man beholder over et visst tidsrom? Gjensidige gjorde dette med sin IPO. Mener det var en aksje per 10 man beholdt 1 år, og ytterligere en til etter to år.
Redigert 05.05.2019 kl 21:22 Du må logge inn for å svare
fabian2
05.05.2019 kl 21:30 1310

Flott tråd , men kanskje litt avansert for oss "vanlige små"på børsen. Jeg har dessverre lært meg å sky emisjoner som pesten. Ekkel opplevelse med Biotec Pharmacon da jeg var fersk , kursen lå på 22 , og ble tilbudt aksjer for 20....naive meg slo til..... Kom meg ut på 16-15-14 etterpå. Nå er kursen visst omkring 6.... Falt ut midlertidig av TOP 50 på PCIB pga. emisjonen...da jeg luktet lunta...solgte alle rettighetene...og kjøpte meg opp igjen på 20-tallet...jeg må jobbe og tenke alene...stoler ikke på meglerhus....tror det er flere som har det sånn...men har beholdt humøret :)

Polygon,

Jeg har kun hatt som poeng å illustrere hvordan dette teknisk kan gjøres. Det kunne vært et hvilket som helst selskap. Som jeg skriver er PCIB de som antakelig minst "trenger" en emisjon. PCIB har intet behov for noen emisjon på flere år ennå. Men hadde f. eks. emisjonen i PCIB i september/oktober 2018 blitt håndtert på denne måten, tror jeg ikke vi hadde sett samme krakkurser, depressive utvikling i etterkant, eller tungsinn i sektoren.

Og når det gjelder tegningskursen i en emisjon, må selskapet naturligvis gi en viss rabatt på dagens kurs. Men ikke de krakknivåer som f. eks. PCIB-emisjonen, NANO-emisjonen i januar 2019 eller TRVX-emisjonen som nå pågår ble satt på.

Hovedpoenget er å vise hvordan man alternativt kan gjennomføre en emisjon i et biotek-selskap, på en bedre måte enn hvordan de siste emisjonene har blitt gjennomført.
Redigert 05.05.2019 kl 21:36 Du må logge inn for å svare

Polygon,

Jeg er også enig i at man kan oppnå å godskrive og belønne langsiktighet på andre måter, og derfor takk for innspillet. Jeg er godt kjent med hva GJensidige gjorde da de gikk på børs med spredningsemisjonen sin for noen år tilbake, og det har jo vært en svært lukrativ ordning. Gjensidige var imidlertid i en helt annen posisjon, med store overskudd, store skjulte verdier, i en bransje som flyter av penger (finans).

I biotek har man lange perioder med underfinansierte selskaper, kraftige regnskapsmessige underskudd, høy risiko, og lav nasjonal interesse.

Men det er ingen ting i veien for å kombinere en slik emisjon også med andre gulroter. Grunnen til mitt eksempel ovenfor er at jeg har sett på hvordan en konkurrent av PCIB - Spectracure AB har håndtert slike emisjoner, på en vellykket måte.

Jeg synes det er veldig nyttig å få andre innspill til hvordan man kan belønne langsiktige investorer, som biotek-selskaper er så avhengig av.
Polygon
05.05.2019 kl 21:43 1246

@fabian2 Det er virkerlig ikke meningen å disse deg, men problemet med emisjonen til PCIB oppsummerer du jo på kornet ved å skrive at du var på topp50 før emisjonen ble annonsert samtidig som denne diskusjonen er “for avansert”. De emisjonene som Warren kritiserer, og som er det egentlige problemet for “vanlige små på børsen” er rettede emisjoner, og er nettopp det PCIB *ikke* valgte. Men sammen med de grunnene jeg nevner i den forrige posten min til at PCIBs siste emisjon ble smertefull, kommer det veldig vesentlige poenget at veldig mange av aksjonærene ikke skjønte forskjellen på betydningen av emisjonskurs i en rettet og en fortrinnsrettet emisjon med omsettelige retter.
Redigert 05.05.2019 kl 21:47 Du må logge inn for å svare
Dividend
05.05.2019 kl 21:56 1192

Fin tråd.

For enkelte har jo emisjonen og den påfølgende tiden med vedvarende lav kurs gikk en en unik mulighet til å laste billige aksjer. U.t. er en av disse. Før emisjonen hadde jeg et snitt på ca 40 kr. Lastet tungt hele veien og fått snittet ned i ca 30 kr. Det hadde neppe vært mulig om emisjonen feks hadde blitt satt på 40 kr.

Så i PCIBs tilfeller kan du jo si at emisjonen har vært en "blessing in disguise", for langsiktige som har hatt muskler til å laste i etterkant.

Alt dette er sevlsagt forutsatt at kursen finner tilbake til et naturlig leie på et tidspunkt. Jeg har stor tro at vi kommer dit nå framover. en EV på 5-600 MNOK for PCIB er bare alt for lavt. Tror på en mer fornuftig prising utover nå.

Npr det er sagt støtter jeg Garderobemannenes hovedpoeng at emisjoner i det siste har vært krevende for aksjonærer. TRVX sin tok jo sånn sett en klar sisteplass ved å ikke være fortrinnsrettet og den enorme rabatten hensyntatt det lave provenyet.

PCIB kan gå med relativt hevet hode, ettersom man likebehandlet aksjonærer og hentetet svært stort beløp.

Når vi er inne på emisjoner, hvor blir det av Ultimovacs sin emisjon? De skulle vel vært på børs for et halvt år siden?
Redigert 05.05.2019 kl 22:03 Du må logge inn for å svare
Polygon
05.05.2019 kl 22:04 1144

Følger ikke de andre selskapene, men jeg ser nå at Targovax har en pågåenede rep. emisjon etter en tidligere rettet emisjon på syv kroner. Og når kursen nå er 6,38, så er det naturligvis ingen som vil tegne seg i den. Og at det av grafen ser ut som noen dumpet nye aksjer dagen etter den rettede emisjonen (volumet var 17 mill, mens emisjonen var 10 mill, så det er jo helt ekstremt!). Det virker særdeles lite musikalsk. Men er noe fundamentalt annet enn tilfellet PCIBs emisjon.
Polygon
05.05.2019 kl 22:11 1123

"PCIB kan gå med relativt hevet hode, ettersom man likebehandlet aksjonærer og hentetet svært stort beløp."

Hør, hør!

PCIB verdsettes forøvrig til 1,1 milliard nå, ikke 600 mill. Men det er fortsatt ingen ting i forhold til hva de sitter på.
Redigert 05.05.2019 kl 22:11 Du må logge inn for å svare
fabian2
05.05.2019 kl 22:25 1065

Takker og bukker for relativt vennlig voksenopplæring...det er en lang veg fra endometriose til emisjoner for meg :) En vakker dag bli jeg vel utlært , jeg også...mange flotte og nyttige innspill her , lese og lære og trene...er imponert over manges kunnskaper. Børsen blir min fremtid. Akkurat hva PCIB sitter på nå , er ikke vanskelig å forstå.. 1,1 milliard er jo på grensen til latterlig

opprettet egen tråd.
Redigert 05.05.2019 kl 23:28 Du må logge inn for å svare
fabian2
05.05.2019 kl 23:11 906

Dividend , du er sikkert flink , men du tenker jo bare på dagens tall/situasjon...men det er ikke det vi drømmere liker å se. Prøv samme regnestykke..f.ex med kurs 100 :)

Polygon,

Interessant å høre dine resonnementer rundt dette.

Din kommentar om at Peter Warren kritiserte kun rettede emisjoner uten tegningsrettigheter er etter mitt syn ikke helt treffende. Men jeg er enig i at rettede emisjoner, hvor eksisterende aksjonærer ikke får fortrinnsrett, er verre. Emisjonen Warren viser til NAS var for eksempel en emisjon hvor eksisterende aksjonærer ble gitt tegningsrettigheter.

Teoretisk er det korrekt at en aksjonær ikke blir utvannetg så sant det er en emisjon med fortrinnsrett for eksisterende aksjonærer. Og det er jo antakelig argumenter meglerhusene har klart å pumpe biotek-ledelsen full av, og så har de glemt å se etter andre løsninger selv. Resonnementet er jo da at eksisterende aksjonærer kan velge å opprettholde sin forholdsmessige eierandel, ved å kjøpe en tilsvarende antall "billige emisjons-aksjer". Dermed får aksjonærene ta del i rabatten. Men dette resonnementet svikter in real life på minst 2 punkter:

1. Evnen til å delta i emisjonen - kapitalmangel
2. Tidsaspektet

Ang nr 1 - kapitalmangelen
Når det gjelder punkt 1 er det kun de mest kapitalsterke er i stand til å delta med sin forholdsmessige andel selv i en tegningsrettsemisjon. Og enhver som ikke har kapital til å delta, og opplever å la seg bli utvannet, vil få et tap. Siden kursfallet blir så ekstremt i bioitek umiddelbart etter at en slik emisjon blir meldt, blir papirtapet straks følsomt. Med mindre man har god timing, får man neppe igjen så mye av tapet ved å selge sin tegningsrettigheter heller. Her kan man imidlertid være heldig og få dekket noe av tapet.

Realiteten for mange mindre aksjonærer er imidlertid ofte hardere enn dette. Pga belånte porteføljer vil en emisjon med svært lav emisjonskurs, typisk kunne trigge nødvendig realisasjon av deler av porteføljen, for å ikke overskride belåningsrammene. Ikke bare mangler slike investorer muligheter til å delta i emisjoner for å unngå å bli utvannet, de må faktisk realisere deler av porteføljen på krakkursene for å unngå å bryte lånerammer. Dermed blir det realiserte tapet stort og umiddelbart.

Ang 2 - Tidsaspektet
Den teoretiske verdien av aksjene etter en fortrinnsrettsemisjon med tegningsrettigheter - TERP - er jo en ren matematisk øvelse, basert på antall aksjer og kurs før emisjonen, og tilsvarende etter. Men realiteten for kursen i et biotek-selskap er at den faller strake en emisjon blir meldt, og det svært betydelig. I andre selskaper som går systematisk med overskudd, har høy likvidtet (daglig omsetning), og uten at shortere enkelt kan ta kontroll, kan det å plassere en emisjon faktisk medføre at kursen stiger i tegningsperioden. Siden småaksjonærene ikke har råd til å ha samme evighetspektiv på sine investeringer, vil de fort ende opp i å ikke kunne vente ut større investorer som har shorteragendaer etc, og evne til å spille på den negative psykologien i markedet som slike krakk-emisjoner skaper.

Poenget er at ledelsene i biotek-selskapene ikke gjør jobben sin om de fortsetter å la meglerbransjen tilgodese sine beste kunder som legger igjen mest kurtasje, på bekostning av eksisterende aksjonærer. Her har de fått en oppskrift på noen viktige tilleggsalternativer, som nok hadde sikret en vesentlig bedre deltakelse fra eksisterende aksjonærer på kurser som var vesentlig mindre rabattert.

Utover disse to poengene vil jeg også nevne de hybrid-versjonene vi har sett i biotek. NANOs emisjon i januar 2019 var en slik hybrid. Det var en rettet emisjon som ikke trengte GF-vedtak, men styret pyntet på denne krakkemisjonen ved å tilby aksjonærene å tegne seg for en liten andel (som krevde GF-vedtak). Problemet var at denne fortrinnsrettsemisjonen i etterkant på ingen måte veiet opp for utvanningen aksjonærene som ikke fikk delta i den rettede emisjonen oppnådde. Og ved å først gi nye aksjonærer full tilgang til sine rettede aksjer, hadde jo disse god anledning til å ta kontroll med kursen, holde den under kr 45 i hele tegningsperioden for den påfølgende fortrinssrettsemisjonen, og dermed frarøve NANO fra å få tilført noen midler.

I disse dager er det en rekke biotek-selskaper som legger opp til å få vedtatt styrefullmakter til å foreta rettede emisjoner på 20-30 %. Dette medfører at risikoen for eksisterende aksjonærer er større, hvis den rettede emisjonen blir satt på slike dårlige kurser. Faren fremover blir derfor nå større, ikke mindre.

Behovet for å etablere ordninger hvor langsiktige aksjonærer belønnes i biotek, blir derfor større!
Redigert 05.05.2019 kl 23:43 Du må logge inn for å svare

Innlegget er slettet av Dividend
Polygon
05.05.2019 kl 23:57 807

Langt innlegg og mange gode poenger. Rekker ikke å svare så grundig her, utover at når et selskap skal hente penger så *må* noen betale! Dersom man som aksjonær i et biotekselskap i tidlig fase, som åpenbart trenger penger innen kort tid, har belånt disse aksjene slik at man hverken har mulighet til å delta i en emisjon, og attpåtil blir tvunget til å selge deler av aksjene man allerede eier dersom kursen synker si 30%, så har man rett og slett seg selv å takke. Slike aksjonærer kan ikke styret for et børsnotert selskap ta hensyn til. Hvorvidt det var slike aksjonærer eller ren psykologi som fikk kursen til å krakke i PCIB i fjor høst skal jeg ikke si. Men jeg tror i alle fall at aksjonærene klarte det helt på egen hånd, og at det ikke var noen store stygge meglerhus som shortet eller manipulerte kursen ned.
Redigert 05.05.2019 kl 23:57 Du må logge inn for å svare

Garderobemannen,

Du glemmer et vesentlig moment, de fleste i ledelse og styre gir en god dag i sine eire, viktigere er lønn og provisjoner, aksjonærer er bare et nødvendig onde som medfører en masse støy de helst skulle hvert foruten.

Polygon,

Du har helt rett når det gjelder siste emisjon i PCIB, eksisterende aksjonærer hadde ingen mulighet uansett til å løfte denne emisjonen, markedet var eneste løsning og da ble de rævkjørt.

Løsning,

Det finnes ingen annen løsning enn en finansiell partner, emisjoner vil aldri kunne bli en løsning, de er selvdestruerende og vil til slutt ende med øretrilling.
Redigert 06.05.2019 kl 01:00 Du må logge inn for å svare
Polygon
06.05.2019 kl 07:44 621

Muligheten til å hente penger er hovedgrunnen til at selskaper er på børs. Emisjoner fungerer i mange tilfeller utmerket for aksjonærene, om enn ikke i norske biotekselskaper det siste året.
Redigert 06.05.2019 kl 07:49 Du må logge inn for å svare

Jeg ser at mitt forsøk på å bruke et eksempel har dreid diskusjonen og argumentene bort fra det som var mitt hovedpoeng, og det beklager jeg. Diskusjonen blir fort litt for teknisk for de som ikke har jobbet innen finans, og det er heller ikke meningen. Mitt valg av PCIB som eksempelselskap ser jeg var et dårlig valg, siden dette er det selskapet som minst trenger å tenke på emisjon i de nærmeste årene. Tallet jeg brukte i eksempelet mitt er også helt hentet ut av luften, og kun for å illustrere tallstørrelser ift tap/gevinst ved min tekniske løsning.

Her er et ærbødig forsøk på å så diskusjonen på skinner igjen....
Og jeg gjør ikke noe forsøk på å disse noen av innleggene som har kommet - det er relevante poenger av personer jeg ser kan sin finans.

Hovedpoenget mitt er at særlig siste års utvikling i biotek-bransjen har vært traurig, hvor det ene selskapet etter det andre ser at det er tildels svært tungt å hente inn kapital for å finansiere et helt nødvendig utviklingsløp. Jeg trenger ikke å nevne navn, men bare konstatere dette, som alle biotek-investorer kjenner seg igjen i.

Det å hente inn ny kapital koster, og vil alltid komme til å koste penger. Det som imidlertid er særlig bittert for trofaste biotek-aksjonærer, er at nye aksjonærer kommer inn på svært lave kurser. Så opplever man at de nye aksjonærene forsvinner ut av aksjonærlistene i løpet av kort tid, evt legger et salgspress på aksjene hvis de må ut av en større posisjon.

Jeg har gjort et lite dykk i Sveriges biotek-selskaper, og søkt etter hva de evt gjør annerledes enn oss her i Norge. Det uregulerte markedet "Nasdaq First North", har hatt en rekke selskaper de har tatt inn, hvor utviklingen har vært vesentlig mer positiv enn her i Norge. Tilgjengelig kapital og interesse for biotek-næringen er åpenbare forklaringsvariabler for forskjellene, men det er også mulig å gjøre ting annerledes rent teknisk.

Her kommer mitt eksempel inn - det er faktisk helt mulig å konstruere en kapitalinnhenting også her i Norge på en annen måte, hvor man oppnår at eksisterende aksjonærer opplever en slik emisjon på en vesentlig mer positiv måte. Ved å koble inn tegningsOPSJONSelementet, vil ledelsen på en enkel måte kunne tilgodese også sine trofaste aksjonærer på en helt annen måte.

Dette vil naturligvis ikke løse alle problemer, eller gjøre at norsk biotek vil svømme i penger. Men jeg er ganske trygg på at det ville bedret investorenes lojalitet til selskapet. Jeg er selv investert i de fleste norske biotek-selskaper (ikke alle), og vet at jeg selv ville satt stor pris på å få tildelt en tegningsOPSJON som jeg kunne benytte i 1 1/2 år frem tid for å tegne på en forhåndsfastsatt kurs. Det ville sikret at jeg ville sørget for å tegne med fullt ut i tegningsrettsemisjonen.

Løser vi alle finansieringsproblemene i biotek med dette ? På ingen måte....

Men et slikt grep ville utvilsomt bidratt til en mer positiv centiment rundt selskapet, og gitt investorene en positiv opplevelse av å få en ytterligere del i fremtidig avkastning.
Redigert 06.05.2019 kl 09:59 Du må logge inn for å svare