NORDØSTPASSASJEN 2019


Nordøstpassasjen var isfri 76 døgn i 2018. F.o.m. 6. august - t.o.m. 20. oktober. Med litt isbryting
kunne dette forøkes omlag 3 døgn (evt. 6) i forkant og 1 døgn i etterkant. Så 80 døgn var det praktisk
mulig å ha det seilingsåpent. I 2006 var det ikke isfritt åpent en eneste dag.
Den arktiske sjøisen er for det meste ganske tynn og ung. I perioden 24 mars - 3 april nå, har det smeltet
mye. Fortsetter dette, er det rimelig åpenbart at årets isfritt seilingsåpent blir lenger enn i fjor. Det blir
spennende å følge med. Bare de nærmeste uker vil gi en god indikator på hvor dette bærer.
Kan allerede gjette nå på at vi kan havne på 85 - 90 døgn isfritt uten isbryting. Og isbrytingstiden
kan tøye seg til å omfatte mer enn 4 døgn.

Det er selvforsterkende effekter i dette. Åpent hav varmest opp. Metangass frigjøres både på land og under
vann. Varmt vann fra Atlanterhavet og Stillehavet kommer inn. Varmere vann i elver som renner ut der. Det
er grunt langs det russiske fastlandet. Her varmes derfor vannet lettere opp. Sjøisen beveger seg mer, og
smelter derfor lettere. Lufttemperaturen stiger i Arktis. Det er sol hele døgnet i Arktis i sommerhalvåret.
Redigert 07.04.2019 kl 14:18 Du må logge inn for å svare

Det smelter i en rasende fart nå. Den nærmeste måneden og to, vil gi en pekepinn hvor
dette bærer. Utviklingen de neste 2 månedene vil kunne indikere hvordan dette sannsynligvis
kommer til å utvikle seg innover i 2020-årene. Trenden er krystallklar. Dvs. samlet sjøis-
utbredelse over året og tykkelsen til denne minker over årene som forløper nå. Men her snakker
jeg om hvor virkningsfullt dette vil utvikle seg. Når stadig mer sjøis blir borte i "sommerhalvåret"
påvirker det sjøisutbredelsen i "vinterhalvåret". Og tykkelsen på isen. Tynn is smelter som kjent fortere.
Redigert 07.04.2019 kl 14:27 Du må logge inn for å svare

Det har smeltet helt vanvittig fra 5. til 7. april. Fortsetter dette inntrer noe nytt her.

Fra 7 til 8 april har det også smeltet vanvittig. Pr. 8 april ligger vi 11,5 døgn foran i fjor. I FJOR ALTSÅ !
Mye tyder på omfattende smelting fremover. Gapet til ifjor vil sannsynligvis øke fremover.

Det smelter i en rasende fart. 9. april 2019 ligger 12 dager foran 2018. Da hadde 21 april samme sjøisutbredelse.
13.april 2019 kan vi ligge 16 - 17 dager foran 2018 om dette fortsetter.
Sjøisutbredelsesmaksimum 2019, var 13. mars.
Redigert 10.04.2019 kl 14:10 Du må logge inn for å svare

Enkelt sagt så begynte den arktiske sjøisen å smelte 13 mars i år.
Pr. 10 april ligger 2019 12 dager foran 2018. (10 april i år hadde den arktiske sjøisen krympet til tilsvarende sjøisarealet pr. 22 april i fjor).
Og i fjor begynte det å smelte 17 mars.
Det er et viktig forhold, og det er at når sommerhalvåret har lite is, så påvirker det isutbredelsen i vinterhalvåret.
Vi er nå i ferd med å komme i en situasjon hvor disse kreftene begynner å virke merkbart. Isen er nok stadig tynnere også.

Mao. begynte det å smelte 4 dager før i år. Og allerede pr. 10. april er forspranget 12 dager. 4 dager pga. tidligere smeltestart. 8 dager
pga. hurtigere smelting fra 17.3. - 10.4. Dvs. over en 25 dagers periode fått et forsprang på 8 dager målt mot i fjor. Evt. kan det betraktes
som et 12 dagers forsprang over en periode på 29 dager.
Fra 10 april - 15 juli er det 20+31+30+15= 96 dager.

6. august var NØP's åpningsdag (isfritt) i fjor. Man kan gjøre sannsynlighetsregnestykker av hvor man havner i år. Men ingen i hele verden
kan vite fasitsvaret i dag. Det er så mye som spiller inn at det er helt umulig å fastslå på forhånd. (Det er mulig å gjøre gode sannsynlighets-
beregninger, men det forutsetter at man er virkelig god til å legge inn de rette parameterene i beregningen. Ting utvikler seg ikke lineært.
Det må legges inn litt krumning i beregningen. Og krumning i forhold til hvor på tidsaksen man er).
Om NØP åpner 15 juli, så er vi 22 dager tidligere ute enn i fjor. Pr. 10 april ligger vi altså allerede 12 dager før.. Nå er ikke NØP åpent, en entydig
ting geografisk. Så det må tas høyde for det. Skulle vi få en f.eks. 22 dager tidligere NØP åpning i år, er det grunn til å tro at lukkingen
(gjenfrysningen) blir senere enn 20 oktober, som var tidspunktet i fjor.

I fjor startet den arktiske sjøisen å fryse 23 september. NØP ble da gjenfryst etter at 20 oktober var over. Det er en trend som går ut på at
gjenfrysningsstart forskyver seg nærmere vintersolverv. Og smeltestart trekker seg også nærmere vintersolverv.

Vintersesongen til den arktiske sjøisen blir kortere, mens sommersesongen for åpent hav i arktisk blir lengre.
Redigert 11.04.2019 kl 19:53 Du må logge inn for å svare

Pr. 20. april har den arktiske sjøisen smeltet like mye som den hadde pr. 30. april i fjor.
Så pr. 20. april ligger smelteutviklingen 10 dager før i fjor.

Etter en samlet bedømning tyder utviklingen på at 2019 får en lengre periode isfritt seilingsåpent, enn noe år før.
Dette er meget komplekst sammensatt. Men trenden er der. Trenden går ut på at den arktiske sjøisen smelter.
Kjernespørsmålet er hvor raskt og omfattende det smelter.

https://www.aftenposten.no/viten/i/K38EvE/Sjoisen-i-Arktis-kan-vokse-selv-om-verden-blir-varmere

Jeg kjøper ikke helt det Aftenposten sier her. Det er riktig at det var litt høy isutbredelse noen uker ved maksimum
13. mars. Men pr. 21 april er avviket ganske stort i Barantshavet fra 1981 - 2010 snittet. Isen har blitt tynnere og
yngre siste 30 - 40 år. Det er variasjoner. Men dette er naturlig. Slik er klimaet. Trenden er nedover. Isfritt seilings-
åpent i Nordøstpassasjen vil sannsynligvis sette nye rekord i år. Vi får se.

Naturlige variasjoner kan være ganske store. Her blåser Aftenposten opp en veldig kort tidsperiode, og generaliserer
dette vel langt. Det kan være litt juks med det kartet de bruker også.
Det som er helt sikkert er at det jukses mye i klimasammenheng. Visjonæren etterstreber virkeligheten.
''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''
Her fra billedteksten til Aftenposten :
Det kan høres overraskende ut at sjøisdekket i Arktis har økt de siste årene til tross for en stadig varmere verden, men for oss forskere er det ikke uventet, skriver Marius Årthun.
_______________________
Det som gjengis her er blank løgn. Sjøisdekket i Arktis har ikke økt de siste årene. Det har minket og attpåtil blitt tynnere.
Selv Aftenposten farer nå med den groveste løgn om dette her. Hvordan skal klimautfordringene løses når det lyves for
fullt rundt disse tingene ?


Redigert 23.04.2019 kl 11:28 Du må logge inn for å svare

Dette svinger veldig. Nå er vi bare ca 3 dager foran i fjor.
Det er veldige variasjoner. Den overordnede trenden er imidlertid at isen smelter.
Vinterhalvåret varer mye lengre enn sommerhalvåret i Arktis. Men ettersom
sommerhalvåret vinner terreng, mister vinterhalvåret terreng tilsvarende.

April 2019 hadde minst sjøisutbredelse i Arktis noensinne i moderne tid. Dvs. målt mot april tidligere år.
Isen blir stadig yngre og tynnere. Det er et akselerasjonsmodus under sakte oppbygging. P.t.
varer vinterhalvåret for sjøisen i Arktis lenger enn sommer"halvåret" for sjøisen. Men sommer"halvåret"
øker, og vinterhalvåret reduseres. Så det vil begynne å oppstå akselerasjon i utviklingen når sommer"halvåret"
utgjør en større del enn nå. Samtidig blir isen stadig yngre og tynnere. Og beveger seg lettere. Den blir lettere
svekket og utradert ved bølger, vind osv.

Hensikten med denne tråden er å forsøke å finne ut når Nordøstpassasjen blir kurant for utbredt skipstrafikk.
For å kunne planlegge er dette viktig å vite.

En ting er den arktiske sjøisens utbredelse arealmessig. En annen ting er sjøisens generelle oppsmeltning.
Jeg kan kalle det marmorering, så det billedlig blir lett å skjønne.

Sjøisen blir hvert år tynnere og yngre.

Pr. 9 mai så er ikke utbredelsen arealmessig så mye mindre enn 9. mai 2018. Kanskje et drøyt døgn "bare" ligger
2019 foran 2018. Men på marmorering kan forspranget pr. 9 mai kanskje være i størrelsesorden 20 dager målt mot 2018.
I dag er f.eks. temperaturen i Kirkenes 11 plussgrader.

Fortsetter dette, kan plutselig enorme arealer smelte bort utover sommeren på kort tid.
Vi kjenner jo dette fra saltvannsfjorder her i Norge. Er isen virkelig porøs, tynn og gjennomvåt
forsvinner den fort. På sommeren er også solen oppe hele døgnet i Arktis. Dette forsterker
åpenbart smeltingen. Forskjellen med Arktis er at det ligger lenger nord, med lavere luft-
temperaturer. Men altså solen oppe hele døgnet om sommeren. Og mer eller mindre hele
den arktiske sjøisen angripes i utgangspunktet av smeltingen.

Om utbredelsesminimum blir veldig lite, så vil året etter bære preg av veldig tynn is. Og
veldig tynn is smelter lettere. Så sjøistykkelse er kanskje vel så relevant som sjøisareal.

Svære arealer i Barentshavet er isfritt året rundt nå.

Vi har kommet til et stadie, hvor istykkelse omtrent er viktigere enn isutbredelse.
Ting tyder på at isen er tynn. Og i september i fjor var mye is borte, så dette er
nyfrossen is.
Veldig tynn is vil gjøre det lettere å passere med skip.
Jo mer åpent hav der, jo mindre kulde vil Arktis klare å holde på. Og kulde sprer seg ned
fra Arktis til andre steder. Derfor opplever vi litt kulde av og til.
Epletrærne i Gvarv fryser fordi det skyves kulde ned fra Arktis.
Et Arktis med høyere temperatur tiner en stadig tynnere sjøis lettere og raskere.
Temperaturen i det arktiske havet stiger også naturlignok. Noe som bidrar
til at sjøisen lar seg smelte lettere og raskere.
Masse krefter virker sammen i samme trendretning.

Når den arktiske sjøisen blir virkelig marginalisert, vil smeltekreftene gå løs
på fastlandsisen på Grønland. Men vi er ikke der enda. Det er mørkt og
kaldt ved Nordpolen i vinterhalvåret. Da blir det sjøis. Men i en bue rundt
Nordpolområdet kan det bli isfritt for skip mesteparten av året. Og tynn is
på det frosne.
Kunne man lage en bobleled om vinteren ? Kunne vindkraft i vindrike
Finnmark levere strøm til en slik bobleled ?
En slags Suezkanal i Arktis i noen vintermåneder ?
(Dette har kanskje ikke noen tenkt på før ?)
Eller vindkraft fra noen mer nærliggende øyer ?