Fra tårn til blekksprut utover vannet på Fornebu ?


https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0E6Qn2/Rokke-bor-bygge-havsenter-i-strandkanten-fremfor-et-fasjonabelt-nonsens-i-skyene--Niels-Torp-

Niels Torp med interessant artikkel. Jeg er helt enig i det han sier. Legg en sciencepark horisontalt utover i vannet i steden. Da får man
ordentlig nærhet med vannet. Det er mulig at reguleringsmyndigheter kan gå med på det. En spennende "blekksprut" som er over vannet.
Kan være fantastisk selv nattestid med riktig lyssetting inn- og utvendig. Og la publikum kunne ta del.
Har ikke Selvaag planer om noe aquariegreier i nærheten ? Glem tårn som svært få av Stor-Oslos over 1 million innbyggere vil ha.
Jeg mener ordentlig utover vannet, ikke en kasse som Torp har tegnet. Så kan man også følge med på havstigning i 2020, 2030 og 2040-årene.
Fordi det kommer nemlig. HELT SIKKERT ! Men vi kan bremse det, ved å sette inn tiltak NÅ !!!!

I senter av blekkspruten eller et sted på den, kunne man ha en glass sylinder ned i vannet. Avskjermet med flere lag, slik at vannet
innerst sto helt i ro.Så kunne man måle vannstanden helt nøyaktig på millimeteren døgnkontinuerlig. Og holde full oversikt med høy-,
lavvann, frekvenser osv. I det hele tatt være det fremste stedet i verden på å måle havstigning. Kunne ha målepunkter andre steder i
verden også. Holde øye med dette helt nøyaktig. Og folk kunne ha tilgang, å se selv og bli informert om alt relevant rundt dette.
Redigert 13.12.2018 kl 01:09 Du må logge inn for å svare

https://www.dagbladet.no/nyheter/frykter-det-er-for-seint-a-unnga-skrekkscenarioet---det-er-en-dodsdom/70558025

Dagbladet legger seg på temaet havstigning i dag. Det kunne vært målestasjon på Svalbard, Nordkapp og Stadt i tillegg til Fornebu. Hvor det
holdes rede på landstigning, høyvann- og lavvannsutslag, hyppighet og havstigning som følge av issmelting på land. Menneskene kan forsinke
dette. Bremse var kanskje feil ord. Forsinke eller utsette er riktigere. Vannprøver kunne også tas disse stedene regelmessig. Samt vanntemperatur.

Det kan bli svært viktig at dette overvåkes ekstremt nøye. Det er selvgenererende elementer i dette. Begynner det først å smelte så er det
nærmest umulig å stanse. Det kan bare forsinkes. Det er ingen grunn til å gi opp. Det kan være stor spennvidde i dette med worst og best
case på forsinkelse.
Redigert 13.12.2018 kl 16:30 Du må logge inn for å svare

Fra artikkelen:

Et havsenter er i sin natur horisontalt og ligger i overgangssonen mellom strand og vann.

Hmmmm. Hvordan kan et forskningssenter til bevaring av havet forsvare å bygge et kjempehus i denne overgangssonen som kanskje er det viktigste habitat for en mengde dyr.

Nei. Dette blir det selvsagt ikke noe av. Hadde vært en fin start å ødelegge det man vil bevare.

https://www.dn.no/leder/kjell-inge-rokke/norge/fornebu/dn-mener-sjekk-ut-rokke/2-1-499936

Flere er negative til tårnet. Et sånt passer ikke inn her. Det vil aldri Bærums innbyggere gå med på. Aldri !

Hva er det du forsøker å si Fluefiskeren ? At man ikke kan bygge i vannkanten her ?
Akkurat sånne skiferbergrabber som fins her, har Norge nok av. Det er viktigere at et havsenter har ordentlig nærhet til det maritime element. Så i dette
tilfelle kan vi anvende bittelitt skiferbergrabb til dette gilde formål. Det skal jo bidra til å redde verdenshavene.
even25
13.12.2018 kl 17:27 1090

Det er langt fra sikkert at det blir noen havstigning å se ved Snarøyas bredder de nærmeste tiårene. Årsaken er at landet rundt Oslofjorden stiger. Forskerne er noe uenige om landstigningen vil kompensere for at det blir mer vann i havet. Men smelter mye av Antarktis en gang i fremtiden, vil også mange i Oslo og Bærum bli våte på tærne.

Det vil også et vertikalt bygg gjøre. Det er illusjon å tro at man har så mange flotte strandsoner i Bærum.

even25,
Sjøisen i Arktis smelter. Ca 55 % av volumet til den har smeltet siste 40 år. Smelting av landisen på Grønland har begynt. Utstrekningen til sjøisen har smeltet mindre enn 55 %. Men det utvikler seg slik at sommerisutstrekningenen blir stadig mindre. Det betyr mer åpent hav som tar imot solstråler, og vanntemperaturen stiger.
Landet ved indre Oslofjord stiger med 2 - 3 cm i tiåret. Det er grunn til å tro at smeltevann fra Grønlands fastlandsis vil begynne å merkes allerede på 2020-tallet.
Kanskje ikke mye, men merkes. Det er poenget. På 2030-tallet og 2040-tallet vil dette bli enda mer synlig.
Det er bare snakk om tid, innen sommersjøisen i Arktis blir mindre enn 3/4 og 2/3 av arealet til Grønland. Da vil man virkelig begynne å skjønne hvor
alvorlig det som skjer er. Og lite sommeris vil vi oppleve allerede på 2020-tallet. Allerede rundt 2023 vil ting se bekymringsfullt ut. Dvs. bare 5 somre frem.
Det er et modus på dette nå som tilsier at isen vil ble mindre og mindre for hvert år. Det strømmer varmt atlanterhavsvann inn mellom Finnmark og Svalbard til Polhavet. Naturen selv begynner å bli mer og mer herre over utviklingen der. Nye værsystemer gjør at gjenværende is uroes mer.
Landstigningen kan vi måle også. Og vi skal måle selve havstigningen. Dette kan vi få til helt på millimeteren og centimeteren om vi går inn for det. Vi kan
se utviklingen helt nøyaktig. Landstigning er altså bare omkring 2,5 millimeter i året. Om havstigningen når for eksempel 2,5 cm i året, vil vi fort se det.
Det har vært litt havstigning allerede, men lite merkbar pga. landstigning som "jobber" motsatt mht. virkning på havnivået.

Om vi sier at 10 % av Grønlandsisen har smeltet om 25 år, så vil nettoeffekten av dette være : Havstigning ca 70 cm. Landstigning
ca 6,25 cm. = Ca 63,75 cm netto stigning. Dvs. at vannet kommer 63,75 cm nærmere dagens bryggekanter. (Altså i 2043). Polisen
i Arktis har da fortsatt å smelte for den gjenværende 45 % delen i forhold til 1978. Og denne del er da nede i kanskje 10 % ?
Det som holder Polissmelting litt tilbake er mørke 24 timer i døgnet i vinterhalvåret, og de store vanndyp i sentralområde av Polhavet.
Opptil 5000 meter dypt. Dette er ikke et urealistisk scenario. Det er grunt langs det russiske fastlandet. 50 - 80 meter. Langt ut.
Har først 10 % av Grønlandsisen smeltet, vil det fortsette å smelte. Det er bare smeltehastigheten vi kan gjøre noe med. Vi kan
gjøre det vi kan for å forsinke smeltingen. Dette er ikke lett. Naturkreftene jobber selv. Men det er ingen grunn til å gi opp. Vi må
gjøre det vi kan.
Redigert 13.12.2018 kl 20:14 Du må logge inn for å svare
even25
13.12.2018 kl 20:17 1020

Registrerer bare forskernes uenighet om lokale variasjoner. Når det gjelder Arktis har issmeltingen her ingen direkte effekt på havnivået, i og med at isen flyter. Der er det Arkimedes som rår.

Hvorvidt det vil være interessant for publikum å observere havstigning utenfor Snarøya er jeg litt usikker på. Fjorden har i og for seg små variasjoner gjennom døgnet (flo og fjære). Men mer spektakulært er forskjellen mellom springflo og nivået etter langvarig høytrykk, gjerne med nordavind. Den forskjellen kan være flere meter.

Jeg snakker bare om Grønlandsisen som generator til havstigning de nærmeste tiår. Dette med Polhavsisen kommer inn som en faktor for smeltingen på Grønland. Med mindre Polhavsis vil Grønland bli mer eksponert for smelting. Temperaturen på Grønland vil stige. Havet rundt Grønland vil få økt temperatur.
Publikum kan ha godt av å lære ordentlig om havstigning. Og se det ordentlig. Kombinert med målinger ved for eksempel Svalbard, Nordkapp og Stadt.
At det er store datatavler på anlegget ved Lysakerfjorden som viser målingene de ulike stedene samtidig. Mht. springflo og sønnavind, er jeg enig i at det
er et forhold. Det var moderat helt opp til rundt årsskiftet 2004. Da endret vannflatenivået seg med drøyt 1,5 meter på ca 2 døgn. Dette har nå kanskje blitt
enda verre ? Før 2004 så man omtrent aldri noe sånt. (Det var ekstremforhold i oktober 1987). Dette var 100 års ekstrem el. lign. 210 - 220 cm.

Dette med å studere ekstremutslagene pga. månestilling, trykkforskjeller og vindsituasjon kan inngå i tillegg. Dvs. overvåke utviklingen for slike
fenomener. Også dette klimaendringsrelatert.

Om verdenshavene kommer opp netto ca 64 centimeter i 2043, så er ikke det noen bagatell altså. Og da med utsikt til å stige ytterligere de
påfølgende årene. Ekstremutslag pga. månestilling, trykk og vind kommer i tillegg. Det arter seg ulikt ulike steder på jorden. Etter landsskaps-
form, kupering osv.
Redigert 13.12.2018 kl 20:52 Du må logge inn for å svare

Hvem vet om det blir havstigning eller istid som blir det første problemet i Bærum?
exian
13.12.2018 kl 22:20 970

Havstigning vil skje over hele kloden, ikke bare i Bærum. Å følge med på hvordan dette utvikler seg blir viktig.
Skulle vi få en stigning på 3 meter til 2090 vil dette være dramatisk.

https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/kare-willoch-er-kritisk-til-rkkes-skyskraper/3423579580.html

Willoch melder seg på. Ullernbeboer i alle år, og bror til tidl. luftfartsdirektør burde vite hva han snakker om.

Salven han serverer er :
- Det vil være et signal om skadeverk mot naturpreget i omgivelsene til hovedstaen i Europas romsligste land.

*************************************

Nei, du må nok legge det ned horisonalt. Det er ikke tjangs i havet å få til noe 200 meters tårn der. Selv om en bruker 50 milliarder
på noe sånt, er det klin umulig. Noe sånt ville ha brutt med alle skalaer i Oslo-området. Og det er jo for det meste tiltenkt hotel.
Bærums og Oslo Vests innbyggere vil aldri godta noe så skalabrytende på nordre Fornebu.

Og norges høyeste bygning (bortsett fra et industritårn i Halden), hoggjernet Oslo Plaza med sine 117 meter plassert på omtrent
kote null på Vaterland (helt i bunnen av Oslo-Amfiet), er ille nok. Slike bygg egner seg ikke i Oslo. Oslo må heller bruke marka, fjorden og
åsene som attraktivitetsskapende. I det miljøet må all bebyggelse ha moderat høyde. Oslo er ikke et sted hvor solen står høyt på
himmelen. Den står over året mye lavt. og kaster mye skygge.

Til og med påskjøtingen i høyden på Rikshospitalet på Gaustad, er veldig galt, og må ikke skje. Bygg om Ullevål isteden. Det ligger
nærmere pasientene.

Redigert 12.01.2019 kl 23:20 Du må logge inn for å svare
13.01.2019 kl 01:12 582

"Havet inne i Oslofjorden og Fornebo vil stige aldri så mange meter, fordi det er issmelting
i arktisk pga. klimaforandringer". Hørt sånt rør. Nordmenn dyrket jord på Grønland i vikingetiden og hadde husdyr som de brakte med seg til Grønland. Var klimaforandringene begynt i vikingetiden, ettersom det var så mildt på Grønland? Nei selvfølgelig ikke
På sydpolen hvor det også sies å være klimaforandringer, har forskerne funnet at det er en svær vulkan under isen som spyr ut varme, og dermed varmer opp havet. Det er selvfølgelig heller ikke klimaforandringer.
Det har vokst tropiske vekster i Nord-Europa, derfor har vi funnet olje under havflaten, oljen er dannet av århundregammelt avfall fra planter. Klimaforandringer, nei selvfølgelig ikke.
Og så har vi himmellegemene som forandrer stilling, f.eks. sola kan komme i skygge og dermed vil den påvirke temperaturen (så et program for en tid siden, med en engelsk forsker). Oppmerksomheten skulle heller gå til all forurensningen av luft og hav, der trenger vi et kraftak.
NilsAB
13.01.2019 kl 05:04 548

Visst dette scenarioet var så sikkert, og ikke bare enda en løgn for å få skattlegge folket, så hadde det ikke vært mulig å låne til hus og hyttebygging i nærheten av sjøen, for ikke snakke om til utbygging av bedrifter i sjøkanten. Ikke hadde det vært mulig å forsikre noe i nærheten av sjøen heller...

https://www.nettavisen.no/na24/vil-bygge-70-meter-hyt-tarn-i-nydalen/3423580074.html
Kommuneplans bestemt byggehøyde i Oslo er inntil 42 meter. Det sier sitt.
Vi skal være glad for at Oslo er preget av moderate byggehøyder. La oss fortsette med det.
Ta byer å steder som Palanga i Litauen, Regensburg i Tyskland og Lyngør i Norge. Alle disse er
preget av meget moderate byggehøyder. Hadde man begynt å bygge høyt i Palanga, hadde
idyllen forsvunnet med en gang. Det samme i Regensburg og Lyngør. Et lignende prinsipp
må også gjelde i Oslo.
Og dette skaper også best verdier i Oslo. Synker idyllen, så synker også verdiene.

Nå er vi i gang med å bygge Intercity. Dermed vil vi få Intercity byer. La heller veksten skje
der. Dvs. Hamar, Moss, Tønsberg, Fredrikstad, Larvik, Sarpsborg, Porsgrunn, Lillehammer, Skien.
Senere Hønefoss og Halden (får stasjon ved E6 mot Svinesund for lyntoget). Holmestrand og
Horten kan nevnes også. Kanskje Askim også. Og kanskje Lillestrøm.

Ellers skal vi satse på Bodø her i landet. På Kristiansand, på Ålesund, på Tromsø, på Narvik, Harstad,
Kirkenes (pga. Nordøstpassasjen) og Alta. Kanskje på Longyearbyen (turisme og forskning m.m.).
Hele landet er flott og viktig. Vi trenger gode forhold utover hele landet, for at LANDET som helhet
skal fungere best mulig.
Det er nok av områder å satse på.

"Jeg snakker bare om Grønlandsisen som generator til havstigning de nærmeste tiår."
Det er dette som står Telys.
Det er du som NWO's klimaastronaut som rører så det holder.
Det er et faktum at sjøisen i Arktis minker. Smelting av Grønlandsisen har såvidt begynt.
Dette er dokumenterte fakta Telys.
14.01.2019 kl 20:49 342

Jeg sa ikke at isen i Antarktisk ikke smelter, men skrev om at forskerne har
funnet en vulkan som spyr ut glødene lava under vannet. Å tror at det ikke har innvirkning på isen er jo merkelig.
14.01.2019 kl 21:01 331

Ja jeg vet ikke, trodde at havet var et sammenhengende element. Når det oppvarmede vannet fra Antarktisk strømmer nordover med havstrømmene, er det rimelig at isen i Arktisk smelter.
Men det er jo ikke noe nytt fenomèn, Grønland var isfri i Vikingetiden. Vikingene på Island flyttet vestover, de hadde husdyr og dyrket korn, derfor heter det Grønland, mens de innfødte levde på tradisjonelt vis med fangst.
Hvem var det som forurenset og var skyld i issmeltingen i Vikingetiden?

Telys,
Du er avslårt som en ordentlig klimaløgner og klimaastronaut.
Grønland var liksom isfri for 1000 år siden ?
Hvis innlandsisen på Grønland smeltet helt, så er det gjort beregninger for dette,
som viser at verdenshavene, omlag 71 % av jordens overflate, vil stige med ca 7 meter.
Det blr altså en vannflate som står 7 meter høyere overalt på kloden. Bare 2 - 3 meter vil være
dramatisk mange steder. De nærmeste 10 - 20 årene vil vi kunne se hvor dette bærer.
Redigert 14.01.2019 kl 21:25 Du må logge inn for å svare

https://www.aftenposten.no/viten/i/Eo8Bx3/Hvordan-ser-norskekysten-ut-hvis-havet-stiger

Klimaastronaut Telys har tatt vekk nicknavnet sitt.
Aftenposten med dagsfersk link. Inpirert fra HO ? Antagelig.
Men flere kilometer tykk iskappe over Skandinavia for 10000 år siden, må være tull.

Hvor høyt havnivået kommer i 2040, 2050, 2060, 2090 osv. er vanskelig å anslå i dag.
Jobber med å kunne angi noe nogenlunde sannsynlig, gitt ulike belastninger fra
menneskene. Det KAN skje en del fra nå til 2050. Utviklingen de nærmeste årene
kan fortelle hvor dette bærer. Når den arktiske sjøisen krymper vesentlig mer. Og
det er det helt krystallklare utsikter til. Den trenden er der. Så vil smeltingen begynne
å ta seriøst fatt på Grønlandsisen. Har folk sett video av smelteelver derfra ?
Det renner vann så det holder altså.
Man snakker om 1,5 grader. Dette kan være helt misvisende i visse tilfeller.
Vi kan "peak weeks and months". På gitte dager kan temperaturer stå 40 grader
Celsius høyere i Arktis, enn samme dato har hatt tidligere på en rekordlav dag.
I sommer var det f.eks. rekordvarmt i det nordligste Finnmark med over 34 grader.
Hvordan tror dere is smelter når solen steker på den ? Om sommeren er solen
oppe hele døgnet over mye av Grønland.

Redigert 15.01.2019 kl 18:18 Du må logge inn for å svare