BerGenBio - i mekling med Rigel


Som mange vet, så er grunnlaget for Bemcentinib innlisensiert fra Rigel.

Rigel skal motta royalties fra BerGenBio fra salget av Bemcentinib.
Nå ser det ut som det har oppstått en uenighet mellom selskapene som hvordan denne avtalen skal håndteres dersom BerGenBio inngår en partneravtale eller hvis hele BerGenBio blir solgt.

Begge selskapene har blitt enig om bindende mekling.

Det kan se ut som det er BerGenBio som tar initiativ til meklingen. Dette kan jo tolkes på mange måter, men den enkleste tolkningen er vel at denne usikkerheten må ryddes av veien for å ikke skape problemer for en kommende partneravtale/salg av selskapet.

Selv om det er en tilsynelatende negativ melding så er vel bakgrunnen for dette ganske positiv.
Redigert 13.09.2018 kl 18:48 Du må logge inn for å svare
Redern
13.09.2018 kl 19:27 2293

Milestones/royalties har jo vært kjent, så stusser litt på at dette kommer opp nå. Kan fort være partneravtale/salg som du skriver Flottesen.
NilsAB
13.09.2018 kl 21:25 2120

Spennende! Kursdrivende?
SomSa
13.09.2018 kl 21:39 2076


Dette var ikke ukjent for meg.
Interessant å vite hvor mye BergenBio har rett på sin egen teknologi eller på andres teknologi for at deres teknologi kan virke.

Noen formening om følgen av dette vil resultere i en større kursnedgang på kort sikt?
Redigert 13.09.2018 kl 21:56 Du må logge inn for å svare
Nor96
13.09.2018 kl 21:57 2024

Jeg skrev litt om dette i fjor ( se under); mest fordi lisensavtalen med Riegel kan dra ut betydelige summer fra BergenBio. Men ved gjennombrudd og suksess for Bemcentinib vil jo inntektene også være betydelige og disse royalties tror jeg nok de da ville betale med glede. En litt større risiko isolert sett er hvis Bemcentinib går gjennom flere faser som utløser i henhold til lisensavtalen betydelige summer til Riegel, men at Bemcentinib blir passert på oppløpssiden av andre Axl hemmere under utvikling eller at salget skulle svikte. Men jeg er nok litt forundret over det som nå har dukket opp og som også omtales over her av Flottesen.

https://newsweb.oslobors.no/message/459418

Litt pussig at de ikke har tatt høyde for partnerskap eller oppkjøp i en slik lisensavtale dersom det skulle være sakens kjerne. Uansett skaper saken mulig også noe usikkerhet ( uenighet med patentinnehaver) og det har vanligvis ikke positiv effekt på kurs.

Nor96 02.02.2018 kl 17:28
1738

En sak som kanskje ikke er kommet så godt fram er at BgBio ikke "eier" selv BG 324 eller Bemcentinib som medikamentet nå heter, men at det er utlisensiert fra det amerikanske farmasøytiske firmaet Riegel. Avtalen vil medføre betydelige fremtidige lisenskostnader og utgifter som må betales til Riegel riktignok avhengig av suksessgrad. Bare oppstart av eks. fase 2 innebærer lisenskostnader på 5 mill. dollar og BgBio må regne med utbetalinger til Riegel på minimum 50 millioner dollar ( i 3. kvartal 2017 ble utbetalt ca.3 mill. dollar til Riegel) før preparatet er på markedet og mellom 5- 9% av fremtidig salg avhengig av suksessgrad.
(Merk: TRVX, NANO, Pcib osv.fra eks. Oslo cancer cluster har ikke disse lisenskostnadene)
Redigert 13.09.2018 kl 22:06 Du må logge inn for å svare
Shotgun
13.09.2018 kl 21:57 2024

Blir nok grei nedgang kortsiktig ja. Hegnar skriver bergenbio krangler med rigel. Så sikkert mange som for panikk...
SomSa
13.09.2018 kl 21:59 2015

Hos Rigel står følgende:

BerGenBio is focused on therapeutics that target the epithelial-mesenchymal-transition (EMT) in cancer, considered to play a critical role in tumor metastasis.

Rigel and BerGenBio are in an agreement for Rigel's preclinical candidate, R428 (now referred to as BGB324), an AXL kinase inhibitor for oncology.

BerGenBio has initiated a Phase 2 clinical trial with BGB324 in acute myeloid leukemia (AML) resulting in a $3.3M milestone payment to Rigel.

BerGenBio has also initiated Phase 2 trials with BGB324 in advanced non-small cell lung cancer (NSCLC) & triple negative breast cancer (TNBC) in combination with Keytruda® in collaboration with MSD.

https://www.rigel.com/index.php/about-rigel/current-partners/bergenbio/
Redigert 13.09.2018 kl 22:00 Du må logge inn for å svare
MOOSBY
14.09.2018 kl 08:10 1747

LITT INFO OM VOLDGIFT.

Voldgift har mange fordeler, og bør brukes mer, oppfordrer advokat Siv Elisabeth Hveberg. Voldgiftssaker er unntatt offentlighet, avgjørelsene er endelige, og partene velger selv en kompetent dommer.
Sammen med ti andre norske advokater tok Siv Elisabeth Hveberg i fjor voldgiftsdommerutdanning i Danmark.

– Danskene har et svært effektivt og mye brukt Voldgiftsinstitutt, mens det for norske advokater er litt fremmed å bruke voldgift. Internasjonalt brukes alternative tvisteløsningsformer mer og mer, så trenden vil nok komme til Norge også, sier Hveberg.

Hun er partner i Advokatfirmaet Hveberg på Hamar, og har lang erfaring med kontraktsrett, både i Norge og utlandet.



Større kontroll
Voldgift gir partene sterkere kontroll med prosessen, og større frihet. Prosessen kan innrettes i tråd med det som måtte gagne saken, forklarer hun.

– Man sikrer konfidensialitet, og unngår i større grad uønskede medieoppslag. Det er heller ingen ankerunder, ettersom en voldgiftsdom er endelig. Videre blir partene som regel enige om hvem som skal være dommer, og kan forsikre seg om at dommeren har nødvendig kunnskap til å forstå sakskomplekset, sier Hveberg.

Det skilles mellom institusjonell voldgift, som skjer via Oslo Handelskammers Institutt for voldgift og alternativ tvisteløsning, og såkalt ad hoc voldgift, som skjer i regi av private parter. Siden 2012 har instituttet bare behandlet tre eller fire saker årlig. Ingen fører oversikt over antall saker som løses ad hoc.

– Det hadde vært veldig spennende om vi tok debatten om voldgiftens fremtid i Norge. Et spørsmål er om vi bør satse på det instituttet som allerede finnes, eller starte på nytt, sier Hveberg.

I mindre voldgiftssaker benyttes gjerne bare en dommer, mens det i større saker benyttes tre: Hovedregelen er at partene velger hver sin dommer, og disse to velger så den tredje, som blir formann. Partene må selv bli enige med dommerne om avlønningen av disse, og betale kostnadene selv.

– At hver part har kontroll over kompetansen til en av dommerne, er en stor fordel, og gir en trygghet i prosessen. Partene blir også enige om hvor man vil sette retten. En del av forberedelsene kan foregå pr. epost og telefon, og om ønskelig kan det avtales skriftlig prosess.



Kost / Nytte
Rettssikkerheten til partene kan bli like godt ivaretatt ved bruk av voldgift som ved bruk av det vanlige rettsapparatet, mener Hveberg.

– Partene har mulighet til å ha kontroll med prosessen, og vurderer selv hva som er godt nok; gjerne ut fra en kost/nytte-vurdering. De kan avtale detaljerte prosessregler, eller bli enige underveis i prosessen. Blir de ikke enige, bestemmer voldgiftsretten. Partene bestemmer, og har den fulle styringen, på saksinnholdet. Utfordringen er større for advokatene, de må kunne forutse konsekvensene av valgene som tas, men den utfordringen er jeg sikker på at norske advokater tar på strak arm, sier hun.

Voldgift brukes oftest i forretningsjus, typisk i kontraktsforhold, for eksempel i situasjoner der man er uenige om det har vært et kontraktsbrudd eller ikke. Men voldgift er ikke bare for de store, internasjonale tvistene, men kunne med fordel også blitt brukt i mindre saker, mener Hveberg.

– Det er ingen ting i veien for å bruke voldgift i små saker eller for eksempel ved erstatning i forbindelse med avvikling av en leders arbeidsforhold. Voldgiftssaker er ikke offentlige slik de fleste tvister som behandles i det ordinære rettsapparatet. Voldgift kan være et godt alternativ i saker der ingen av partene ønsker oppmerksomhet, bare en endelig avklaring, sier Hveberg.



Kan skåne partene
– Det er et klart potensial for økt bruk og bevissthet om institusjonell voldgift i Norge.

Det sier advokat Thomas Nordby i Michelet & Co. Han har lang advokaterfaring og var også med på kurset til Danmark.

Ved valg av ad hoc voldgift etablerer partene selv voldgiftsretten, basert på voldgiftsklausulen, og den oppnevnte voldgiftsretten styrer prosessen. Rammen for prosessen er voldgiftsloven.

Ved institusjonell voldgift avtaler partene at prosessen skal gjennomføres etter et voldgiftsinstitutts vedtekter. Mest brukt er ICC (International Chamber of Commerce i Paris), LCIA (London Court of International Arbitration) og SCC (Stockholm Chamber of Commerce).

At institusjonell voldgift i så liten grad benyttes i Norge, men er vesentlig mer utbredt i andre land, skyldes i første rekke tradisjoner, tror han.

– Det er et behov for å avmystifisere institusjonell voldgift. I Norge går klart flesteparten av voldgiftssakene ved ad hoc-voldgift. I andre europeiske land løses hovedparten av voldgiftssakene ved institusjonell voldgift, sier Nordby.

Voldgift er generelt lite kjent i Norge.

– Vi har med rette meget stor tiltro til domstolene, og velger som oftest den formen for tvisteløsning. Unntaket er store kontraktsmiljøer med omfattende tvistesummer, typisk olje- og offshorenæringen, samt entreprisenæringen. De er allerede i kontraktsutformingen bevisst på hvordan en mulig konflikt skal løses. Enkelte andre bransjer har ikke en tilsvarende profesjonell tilnærming til alternativ tvisteløsning, forteller han.

– Ta for eksempel IT-bransjen. Voldgiftinstituttet i København behandler flere hundre saker i året, og av disse er mange IT-tvister. I Norge løses så og si alle ved alminnelige domstoler. Alle kommersielle tvister kan avgjøres ved voldgift, mener Nordby.

Det er mange fordeler med voldgift, påpeker han.

– En prosess for nasjonale domstoler kan gå over mange år og i tre instanser, mens en voldgiftsrettsdom er endelig. Prosessen kan unntas offentlighet, mens rettsmøter i nasjonale domstoler nesten alltid er offentlige. Kostnadene ved voldgift er gjennomgående lavere enn ved flerinstansbehandling for nasjonale domstoler. Aller viktigst er kanskje at mange saker som har skapt mye støy i rettsapparatet med fordel kunne ha vært løst med voldgift. Da kan virksomhetene konsentrere seg bedre om sin core business, mener han.


Boms
14.09.2018 kl 08:36 1692

Enig at voldgift ofte er en god løsning, men glem ikke at den også er endelig om man får en dårlig avgjørelse i saken. I rettsapparatet kan man anke en feilaktig dom/avgjørelse. Her må man leve med det, og ettersom saken skal avgjøres i Canada spiller man litt på bortebane.

Så jeg er litt bekymret på kort sikt, men tror at BerGenBio er inne på noe stort så jeg blir sittende i aksjen.

Bra at aksjen ikke faller mye på denne usikkerheten rundt Rigl.
Håper og tror at rally imot Toronto konferansen begynner idag.
Fade the news!
sveno
14.09.2018 kl 09:46 1566

Velger å tolke dette positivt. Uavhengig av hvem som har tatt initiativet tyder meldingen på at noe positivt er i anmarsj, og at man ønsker å sikre seg mest mulig av kaka.
Korsar
17.09.2018 kl 08:53 1180

Re Flottesens startinnlegg, så er både timing og årsak til at BGBIO tar opp denne saken nå, meget interessant. Og skal etter alle solemerker tolkes positivt, for dette gir signaler om at det kommer opp en større kake som skal deles. Og der BGBIO vil være sikre på at de får sin del iht de intensjoner de hadde da de inngikk avtalen.

Jeg tror kursen i denne aksjen kommer til å gå helt bananas til uken. Denne ligger fint til nå teknisk, kursen er lav. Selgerordrene blir trolig nok spist opp.

Og det begrunner du med?
HHHHHH
22.09.2018 kl 03:16 771

Presentasjon av interimsdata fra kliniske fase II, antagelig.

På konferansen i Toronto.
Redigert 23.09.2018 kl 16:38 Du må logge inn for å svare