Farma

Garderobemannen
28.01.2019 kl 13:04 11298

PCIBs teknologi vil kunne være til avgjørende hjelp for BP som utvikler kreftvaksiner, ved at man kan få mye bedre effekt av vaksinene. Når virkestoffene i vaksinene føres inn i cellene, og de blir innkapslet i det du nå vet er endosomeringen, vil fimaporfinet kunne lage mange rifter og sprekker i ballongen, som gjør at vaksinen blir mye mer effektiv inne i cellene. Og jo mer av virkestoffene som kan «renne» ut i cellene, jo større sjanse er det for at vaksinen også vil virke mye mer effektivt. Og vi snakker effekter som kan rive skinnet av pølsa – dyreforsøk har vist opptil flere 100 ganger større effekt enn uten bruk av PCI-teknologien. PCIBs teknologi har potensiale til å både kunne gi effektive vaksiner mot krefttyper, men også mot andre alvorlige infeksjonssykdommer.

PCIB sin endosomreduserende leveringsteknologi er altså ikke kuren i seg selv, men leveringsteknologien. Fimaporfinen som belyses gjør altså at BPs utviklede medisiner (for syke personer) og vaksiner (på friske personer) virker bedre. Hvor kult er ikke det – at PCIB kan sitte på en teknologi som andre svært pengesterke aktører - BP – antakelig trenger for å få sine medisiner og vaksiner til å virke mye mer effektiv? Og omsetningen innenfor kreftvaksiner er estimert å være ca 63,8 milliarder kroner (USD 7,5 milliarder) i 2022. Her har PCIB gjennomført både dyreforsøk og kliniske menneskeforsøk, og det gjenstår kun å dokumentere og klargjøre effektene for markedet, samt å optimalisere den kommersielle anvendelsen.

Det siste forretningsområdet – fimaNAc - (ja c’en skal være liten ifølge PCIB og står for (Nucleic Acid therapeutics) skal benytte PCI-teknologien til å være med å dempe/redusere bestemte effekter som ellers oppstår i RNAet (RNAet er en kopi av DNAet som brukes til å lage proteiner av aminosyrer basert på oppskriften som ligger innkodet i DNAet). Denne delen av industrien er også gjenstand for enorm satsing fra BP. Her er formålet fra PCIB å benytte sin utviklede teknologi til å kunne øke effekten inne i cellene av samarbeidspartnernes nukleinsyre-behandlinger. PCIB har inngått til sammen fem partneravtaler med navngitte aktører som forsøker ut leveringsteknologien til PCIB, og en med en ikke navngitt BP-aktør (som trolig er den tyske legemiddelkjempen Roche Holding AG). Området er meget stort og PCIB viser til at antatt omsetning pr år i 2030 på RNAi-teknologien alene vil være på mer enn 153 milliarder kroner (USD 18 milliarder). Og her er det kun snakk om å anvende teknologien for PCIB i partneravtaler/samarbeid, uten store investeringer for PCIB.

HVILKET POTENSIALE HAR TEKNOLOGIEN?
Men hvor effektiv er så denne teknologien? Som nevnt over har dyreforsøk vist effekter som forbedrer virkningen av medisiner/vaksiner flere 100 ganger. Men siden vi mennesker ikke har som mål å kurere kreft i mus, men i mennesker, må vi også teste ut dette på mennesker. Det har PCIB gjort siden 3Q-2016, ved å la hittil nesten 100 friske personer i Storbritannia få behandling med fimaporfin og senere belysning i en klinisk studie. Denne undersøkelsen var ferdig i november 2018, og PCIB er nå i ferd med å oppsummere den registrerte behandlingseffekten.

Siden PCIB selv er såpass små, og er en kommersiell aktør, har de selv ikke tilstrekkelig troverdighet til å overbevise BP om at deres behandling er revolusjonerende. Kult at de har forstått denne store verdiøkende effekten selv… Derfor inngikk PCIB i oktober 2018 en avtale med Leiden University Medical Center, under ledelse av Professor Sjoerd van der Burg i Nederland, om å foreta en dybdeanalyse av resultatene fra studien. Han står bak en av verdens mest anerkjente ekspertgrupper innen kreftmedisin, klinisk immunologi og kreftstudier. Hans gruppe nyter stor anerkjennelse hos BP (og mye større anerkjennelse enn PCIB alene). Når (hvis) dette instituttet bekrefter de svært gode innledende resultatene, og foreløpig resultater som PCIB har gitt, får det høy troverdighet hos BP.

PCIB ble omsatt til mellom kr 50,- og kr 60,- frem til meldingen om emisjonen på kr 30,- kom i august 2018. Selskapet var på kurs 53,10 verdsatt til ca 1,33 milliarder. Så fikk de tilført mer enn 340 millioner kroner (nettoproveny) i ny aksjekapital, og er i dag verdsatt til ca 1,00 milliarder på kurs 27,-. TERP (Theoretical Ex Rights Price) som er den kursen man matematisk ville hatt alene på grunn av det høyere antall aksjer som ble trykket, er på kr 45,10 (basert på nettoprovenyet på 340,7 millioner PCIB fikk).

Den store emisjonen ble ikke fulltegnet, og garantistene måtte selv tegne ca 1,4 millioner aksjer av totalt 12 millioner aksjer. Uten å skulle påta meg å si hva som er årsaken, falt kursen gradvis til et bunnpunkt på kr 23,- i slutten av oktober. Senere har den steget noe, og har de seneste månedene variert mellom kr 25-28,-. Fortsatt omsettes altså PCIB til 10 % lavere enn emisjonskursen. Reellt sett var emisjonskursen høyere, siden det ar nødvendig å ha drøy 2 tegningsrettigheter for å få kjøpt 1 aksjer til kr 30,-. Tegningsrettene ble omsatt fra kr 5,- pr tegningsrett i den innledende perioden, til noen ører på slutten.

Det har vært tøft å være PCIB-aksjonær i perioden etter emisjonen ble varslet, hvor kursen falt fra kr 53,10,- til kr 27,- (dagens kurs), noe jeg selv skal underskrive på. Siden desember synes imidlertid aktørene som måtte selge å ha gjort sitt, og kursnivået har stabilisert seg. Den dagen PCIB kommer med melding om at fimaVACC er bekreftet av Sjoerd van der Burg og hans ekspertgruppe å være så effektiv som man kan forvente, vil kursen på PCIB kunne gjøre et betydelig hopp.

NOEN KVALIFISERTE GJETNINGER
De store pengene for PCIB sitt fimaVACC-prosjekt ligger i å kunne lisensiere ut sin leveringsteknologi til BP, og inngå omfattende samarbeidsavtaler. Etter mitt skjønn er potensialet til fimaVACC alene viktigere enn fimaCHEM og fimaNAc. Fordelen med fimaVACC er dessuten at de kliniske testene nå er ferdig, og man venter kun på resultatene av de kliniske testene på innpå 100 personer. PCIB har tidligere lovet disse resultatene innen utløpet av 2H-2018, en tidsfrist som har blitt litt skjøvet ut i tid, siden de når dette skrives ennå ikke er publisert.

Det er interessant at utsettelsen av presentasjonen har kommet, siden PCIB senest på presentasjonen av 3Q-2018-tallene den 13.11.2018 mente at man ville ha noe mer resultater som man kunne gå ut med før årsskiftet. Og da hadde man allerede inngått avtalen med Leiden University. Hvis jeg skal tillate meg å spekulere litt, synes jeg følgende resonnement kan være sannsynlig. Sjoerd van der Burg har ikke selv hatt noen rolle i gjennomføringen av dette studiet, men ble først koblet på mot slutten, da PCIB så at man ville tjene på å få et anerkjent institutt til å bekrefte oppsiktsvekkende gode resultater.

Man inngikk avtale med Leiden University ved Professor Sjoerd van der Burg, og måtte da akseptere at disse fikk inn alminnelige klausuler om «Publication». Dette er klausuler man kjenner fra avtaler man må inngå med aktørene som gjennomfører studiet på vegne av selskapet, og som gir forskere og vitenskapsfolk rett til først å kunne skrive en forskningsartikkel om funnene. Slike klausuler tilsier vanligvis at artiklene skal være ferdigskrevet innen 3 måneder, siden selskapet svært gjerne vil ønske å presentere de gode resultatene for markedet. Leiden University har inngått avtalen senest i oktober 2018, siden PCIB kunne fortelle om avtalen på presentasjonen den 13.11.2018.

Legger en da til grunn at studien i hovedsak var ferdig da avtalen ble inngått, har altså Sjoerd van der Burg & Co hatt de tre månedene november, desember og januar 2019 til å skrive sin(e) forskningsartikler. Dette er tungt vitenskapelig arbeid, som utføres av nitidige forskere, så tre måneder er ikke lang tid. Samtidig er det nok maksimaltiden som er avtalt, og noe som bør være tilstrekkelig. (Hvis funn i studien gjør at PCIB ser at de må sikre seg patentrettigheter, overstyrer dette forskernes anledning til å publisere forskningsartikler siden patenter må være nyvinninger og ikke noe som er kjent fra tidligere. PCIB har allerede sikret seg nødvendige patenter, slik at dette ikke blir noen issue ved bearbeidelsen av disse dataene).

Vi nærmer oss nå utløpet av januar måned, og da vil PCIB selv antakelig ha rett til å offentliggjøre dem. Det er også svært børssensitive data, slik at tallene bør frigjøres for samtlige markedsaktører via børsmelding, så snart de blir kjent for en stadig større gruppe.

Omsetningen i PCIB har vært meget lav de siste ukene ofte kun noen hundre tusen i samlet omsetningsverdi pr dag, og aksjonærene sitter og holder på sine aksjer. Straks en slik positiv melding blir publisert, som jeg forventer kan skje allerede de første dagene i februar måned, kan kursen gjøre et betydelig byks. Avhengig av hvor gode resultatene er, ser jeg ikke bort fra at aksjen svært raskt (kun på 2-3 dager) kan komme opp på minst TERP-verdien, dvs i området kr 45,00. Og er resultatene oppsiktsvekkende gode, snakker vi helt andre verdier.

Og det jeg her snakker om er kun relatert til forretningsområdet fimaVACC. Hvis teknologien i dette kliniske studiet på friske personer gir den forventede turboeffekten på vaksiners virkestoffer, uten store bivirkninger, vil dette også være en bekreftelse på at selve teknologien virker. BP vil i så fall være svært interessert i å sikre seg rettighetene til en slik teknologisk kvantesprang, og kan raskt komme med oppkjøpstilbud.

KONKLUSJON
Jeg tror det kan være veldig lurt å være inne i PCIB ved utløpet av januar måned 2019!

(Kildene til ovenstående er kun åpne kilder, og er PCIBs prospektet fra 17.9.2018, 3Q 2018-rapporten, 3Q 2018-presentasjonen, 2Q og 3Q- 018-webcasten, diverse publiserte forskningsartikler om PCI-teknologien, Annual Report 2017, børsmeldinger fra PCIB, og mine egne spekulasjoner.)
Redigert 28.01.2019 kl 15:11

Rapportér innlegg

Vennligst skriv inn kommentar på hva du mener er upassende og trykk send. Dersom kommentar ikke er nødvendig, vennligst trykk send direkte.
E-postadressen brukes kun for å få kontakt med deg i forbindelse med advarselen.
E-postadressen brukes kun for å få kontakt med deg i forbindelse med advarselen.